Frivillige har satt en stopper for millioninvasjon av uønsket pukkellaks

Frivillige brukte ferie og fritid på å stanse den ødeleggende invasjonen av pukkellaks i norske elver. Det har ført til at neste års invasjon er redusert med millioner av fisk, konkluderer en ny rapport.

De frivillige i fiskeforeninger og grunneierlag i Troms og Finnmark brukte ferier og fritid på å ta ut tusenvis av pukkellaksen som skulle inn å gyte i elvene.

FOTO: HANNE WILHELMS / HANNE WILHELMS

Sidsel VikJournalist

Publisert i går kl. 15:52 Oppdatert for 10 timer siden

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

De frivillige i fiskeforeninger og grunneierlag i Troms og Finnmark brukte tusenvis av arbeidstimer i elvene i fjor sommer på å fiske ut den uønskede pukkellaksen.

Fiskeforvalter Eirik Frøiland er imponert over innsatsen fra de frivillige.

– Dugnadsgjengene bygde feller i garasjen, kjempet mot flommen som truet ledegjerdene og bar tonn på tonn med fisk opp bratte bakker.

En fra oversikt Statsforvalteren i Troms og Finnmark viser at det ble fjernet100.000 av den uønskede pukkelaksen fra elvene sommeren 2021.

Fiskeforvalter Frøiland mener dugnaden som er gjort kommer til å få stor betydning for hvor stor invasjonen av pukkellaks blir neste år.

– Dette arbeidet kan redusere mengden pukkellaks med 1 til 2 millioner fisk i elvene neste år, fordi pukkellaksen som er tatt ut ikke har fått gyte.

Eirik Frøiland, fiskeforvalter hos statsforvalteren i Troms og Finnmark, sier frivillige har klart å redusere kraftig neste pukkellaksinvasjonen som kommer i 2023

FOTO: KNUT-SVERRE HORN / NRK

Dugnadsinnsats i 76 elver

Pukkellaks, stillehavslaks, russerlaks. Den svartelistede arten har mange navn. Den begynte å spre seg til nordnorske elver på 1960-tallet etter utsetting på Kolahalvøya i Russland.

NRK

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har derfor fulgt økningen av pukkellaksen nøye, og var ikke overrasket over at det på våren 2021 ble meldt om store fangster langs kysten av Troms og Finnmark.

Men stor var overraskelsen da elver som før bare hadde hatt noen titalls individer i 2019, plutselig hadde hundrevis. 

Særlig i Øst-Finnmark opplevde man at pukkellaksen ble fullstendig dominerende, med mange tusen individer i relativt små elver.

I løpet av våren 2021 gav derfor Statsforvalteren i Troms og Finnmark tillatelser til å fiske ut pukkellaks i 76 elver. 

I Vestre Jakobselv ble det lagt ned tusenvis av dugnadstimer for å redde elva.

FOTO: HANNE WILHELMS / NRK

– Noen har brukt ordet sinnssykt om sesongen

Vestre Jakobselv i Vadsø kommune var en av elvene som ble hard rammet. I denne elva går det gjennomsnittlig opp 4000 atlanterhavslaks hvert år. Men sommeren 2021 ble det rapportert om over 15.000 pukkellaks i nedre del av elven.

Det fikk frivillige til å bruke tusenvis av dugnadstimer for å hindre pukkellaksen fra å svømme opp i elva og gyte.

Willy Pedersen, styreleder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening, sier pukkellaksinvasjonen var en skremmende erfaring.

– Noen har brukt ordet sinnssykt om sesongen. Det var nesten uvirkelig og skremmende å se hvor mye pukkellaks det var i elva. Men det har gjort inntrykk å se innsatsen som er lagt ned fra alle frivillige. 

00:39

Spill av

Pukkellaksen råtner og dør i elva

En stim på 300–400 døende pukkellaks i Vestre Jakobselv, Vadsø i 2021.

For stor jobb for dugnadsinnsats

Men til tross for stor dugnadsinnsats så er likevel ikke problemet løst. 

For pukkellaksen gyter annethvert år, og i 2023 kommer en ny stor pukkellaksinvasjon i elvene i Troms og Finnmark, sier fiskeforvalter Eirik Frøiland.

– Dersom vi skal lykkes med å kontrollere mengden pukkellaks til et nivå som ikke påvirker naturverdiene og sportsfisket i årene som kommer, trengs det bedre utstyr til å fang fisken.

MAKABERT: Den lever ennå – så vidt det er. Pukkellaksen dør etter én gangs gyting. Bilde fra Vestre Jakobselv i Vadsø august/september 2021.

FOTO: KNUT-SVERRE HORN / NRK

På statsbudsjettet er det satt av 15 millioner kroner som gjør det mulig å kjøpe inn bedre utstyr for å være bedre forberedt.

Men tilbakemeldingene fra fiskeforeningene er også at jobben med å få kontroll på pukkellaksen er for stor til å gjøres på dugnad. 

Frøiland sier de jobber med å skaffe driftsmidler for å lønne personell til den store innsatsen.

Willy Pedersen, styreleder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening, ønsker et godt samarbeid med myndighetene når de forbereder neste invasjon av pukkellaks.

Forbereder innsatsen mot pukkellaksen

Willy Pedersen i Vestre Jakobselv, sier de er i gang med å forberede innsatsen mot pukkellaksen.

– Hos oss har vi et eget utvalg som skal jobbe med hvor en fangstfelle kan plasseres i elva og hvordan den bør fungere.

Et godt samarbeid med statsforvalteren og miljødirektoratet, og tilstrekkelig med penger til å sette opp fangstfeller vil gjøre det mulig å få kontroll på pukkellaksen i elvene, mener Pedersen.

– Det beste er hvis bevilgningene er på plass til sommeren, og at vi da kan skaffe utstyr og få testet det i løpet av denne sesongen. Det vil være for seint å gjøre det i 2023 når neste store invasjon ventes inn i elvene.

Fiskeforvalter Eirik Frøiland håper også at utstyret som kjøpes og bygges, kan testes ut til sommeren. Da vil man være klar til neste pukkellaksinvasjon.

– Målet for den norske stat er å ha minst mulig pukkellaks i norske elver. Den er en fremmed art som ikke er ønsket i vår natur.

Frøiland sier mangel på kunnskap om pukkellaksen gjør forvaltningen av fisken vanskelig.

Nå samarbeider myndighetene med andre land som har erfaring med fangst av pukkellaks.

Men Frøiland tror ikke pukkellaksen kan utryddes fra norske elever. Til det er bestanden på russiske side for stor.

– Men vi har et håp om at vi kan kontrollere mengdene, så vi ikke skader naturmangfoldet i våre vassdrag, og er til minst mulig skade for sportsfiskeinteressen.

• Les også: Den store pukkellaksdugnaden – Spesial
• Les også: Frykter viktig vassdrag blir klekkeri for svartelistet laks

 

 

Oversvømmes av russisk inntrengerlaks: – Den største miljøkatastrofen norske elver står overfor

Publisert i går kl. 15:52 Oppdatert for 10 timer siden

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

 

Virusfunn på pukkellaks skaper smittebro mellom oppdretts- og villaks

 

Finland vil planlegge pukkellaks-fangsten nøye

Mer om: Pukkellaks

 

Trodde elva skulle raseres etter utbygginga – men fortsatt er Altaelva en av verdens beste 

Mer om: Villaks og laksefiske i Finnmark

Det er med stor glede vi inviterer alle villaksvenner til ny auksjon til inntekt for å bevare våre dyrebare bestander av vill laks og sjøørret.

Vi serverer mat, drikke og god stemning. Auksjonen vil overføres direkte på nettet og man kan delta både ved forhåndsbud eller ringe inn bud.

 

Kvelden starter kl 16.30 med et engasjerende foredrag av Kjetil Østli—medforfatter av boken «Den nye fisken». 

Både foredraget og boka handler om hva som skjedde da laksen ble gjort til husdyr og hvilke konsekvenser havbrukets vekst har hatt. 

 

Dørene åpner kl 16.00  -  auksjonen starter kl 18.00

Auksjonskatalog med fullt program er klar i midten av januar.

Reddvillaksen.no oppdateres fortløpende framover mot auksjonen.

 

https://www.fiskeguiden.no/7fdce42f-0ced-47cd-8da4-f24d6cc28e4f" alt="image.png" />

 

Sted: Høymagasinet på Akershus Festning

Villaksauksjonen flytter! Høymagasinet har flotte lokaler med særpreg og alt godt tilrettelagt for auksjonen. Plassert sentrumsnært i Myntgata 7. 

Om Høymagasinet  - klikk her

 

Påmelding

Sendes på e-post til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Forbehold om Covid-19 restriksjoner: 

Som arranger må vi ta forbehold om endringer i gjennomføring av auksjonen. 

 

https://www.fiskeguiden.no/df28b15b-17e6-42c7-acc8-8dbf0bbc68ca" alt="image.png" />

 

 

-- 
This message has been scanned for viruses and dangerous content by 
E.F.A. Project, and is believed to be clean.

• 
• Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Spaltist

I dag 09:15

Akkurat nå er det liv eller død for Oslofjorden, skriver Marianne Marthinsen. Foto: Stein Bjørge

Fiskeskrøner pleier å handle om storingen som glapp. Denne handler om den lille vi dessverre fikk.

På midten av 90-tallet en gang kom jeg flyttende til Oslo. Den gangen hadde jeg ingen følelse av å komme til en by ved en fjord. Sjøen var noe folk i Holmenkollåsen hadde utsikt til. Riktignok ble det etter hvert mulig å drikke overpriset øl blant finansfolk og turister på Aker brygge, men det fantes ikke egentlig noen adgang til vannet derfra. Det var ikke noe savn. Det fristet uansett ikke så mye 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/bGW9a3/verdens-tristeste-fiskehistorie

Den etterlengtede planen baserer seg på Miljødirektoratets utredning fra 2019, og var av den grunn en smule på overtid. Hele planen kan leses her.

Regjeringa sin handlingsplan viser de viktigste overordna prioriteringene og tiltakene for regjeringa innenfor dette feltet i årene som kommer. Det vil også bli utarbeidet vassdragsspesifikke tiltak for de bestandene som ikke nådde minstemålet i kvalitetsnormen. Denne vassdragsspesifikke delen av planen vil bli lagt fram som et eget tillegg når gjeldende vannforvaltningsplaner er oppdaterte.

Norske Lakseelver mener det er mye positivt i planen, men at den på en del sentrale områder kommer med litt for mange «vurderinger» framfor konkrete handlinger. Det etterspørres også kunnskapsinnhentinger på områder hvor man per i dag har god nok kunnskap til å handle. Dette gjelder spesielt på området merking av oppdrettslaks. Her har NL og NJFF i mange år påpekt at man kan ta i bruk CWT merking og klipping av fettfinne.

Når det gjelder lakselus, er det positivt at regjeringen nå vil utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg innen 2030. Det er en realistisk tidshorisont, selv om man gjerne skulle hatt nullutslipp i morgen – i hvert fall om sjøørret og villaks fikk bestemme.

Regjeringen skal også revidere lakselusregelverket, inkludert å vurdere behovet for å endre lusegrensene. Det er en liten seier for Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen, som i 2020 påpekte at dagens lusegrenser ikke var bærekraftige. Vi ba da om at beslutningen om å beholde lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus per fisk revurderes. Denne grensen ble satt i 2008 da antallet oppdrettslaks i havet var betydelig lavere enn i dag. Lusegrensen er ikke tilpasset til antallet oppdrettslaks, og smittepresset fra det store antallet lakselus utgjør et alvorlig velferdsmessig problem for villaks og sjøørret. Smittepresset mellom anlegg fører til hyppige behandlinger som utgjør et alvorlig velferdsproblem for oppdrettslaksen.» 

Regjeringen signaliserer også at de vil revidere gjeldende praksis for å trekke tilbake biomasse ved langvarige eller alvorlige luseoverskridelser, samt fortsette å utvikle og forbedre trafikklyssystemet.

Her er en sammenstilling av de viktigste områdene i planen. Hele planen kan leses her.

Slik står det til med villaksen i 2021

Publisert: 23. november 2021
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

Foto: Eva B. Thorstad / NINA.

Fortsatt er rømt oppdrettsaks, lakselus og infeksjoner knyttet til lakseoppdrett de største truslene mot villaks. Flere bestander har blitt rammet av lakselus de senere årene, og de hardt rammede områdene har blitt større. Verst er situasjonen i Midt-Norge og Vest-Norge. Det skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som i dag har publisert årets statusrapport for villaks i Norge.

Les hele saken på nettsida til Vitenskapsrådet.

Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning NR 16: Status for norske laksebestander i 2021

Kontaktpersoner i NINA:

Torbjørn Forseth (leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)

Eva Thorstad

Nyheter →

Ingen andre elver slår Gaula

I år ble det tatt 1.088 storlaks i Gaula. Dette er soleklar rekord blant norske elver.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 2 dager siden

Arild Snekkenes tok denne storlaksen i Gaula i juni 2021. Den veide 20,9 kg. Privat foto.

Gaula er fortsatt storlaks-elva over alle. Den troner over Orkla, som hadde 133 færre storlaks. Når det gjelder totalfangst er tronen byttet om.

Namsen ligger på tredjeplass, både når det gjelder antall storlaks (740) og totalfangst (4.333). Totalfangsten i Orkla var 4.864, mot 4.509 i Gaula.

Et jevnt bra år

Norske Lakseelver la torsdag fram sin statistikk over årets fangster. Den viser at fangstene i Gaula ligger på samme nivå som i fjor. (Én prosent under). Gjennomsnittet for de siste ti åra ligger også der, mens en sammenligning gjennom de siste 20 åra viser en ganske stor tilbakegang (39 prosent).

Også i forhold til det beste året i tiårsperioden (2001) var fangstene i år små. Rekordåret 2001 gav hele 11.978 laks, mot 4.509 i år.

 

Gaula er fortsatt storlakselva

Innsiget bekymrer

Norske Lakseelver er bekymret for innsiget av laks, og et meget svakt år når man ser alle elvene under ett. Færre enn 86.000 laks ble tatt opp fra norske elver i 2021. Dette er det dårligste resultatet i nyere tid. Det er særlig elver på Vestlandet og i Finnmark som trekker ned. For noen år siden var fangsttallet rundt 130.000 laks.

– Dette er en negativ utvikling som viser at vi må bruke hardere lut i kampen for å beskytte villaksen, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

I noen deler av landet tørket fiskesesongen helt bort. Gaula var også stengt noen dager i juli og august.

 

Har aldri målt lavere vannstand i Gaula

– Mange steder har det kommet mye laks opp i elvene etter at tørken ga seg, slik at det trolig er nok gytefisk, forklarer Evensen. Han berømmer lokal forvaltning i elvene for å ta nødvendige grep.

Lakselusa brer om seg

Den dramatiske reduksjonen i innsiget skyldes ifølge Norske Lakseelver lakselusa, først og fremst. Stadig større områder blir rammet. Også innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks fører til sviktende overlevelse hos villaksen. Organisasjonen ønsker også økte bevilgninger til å bekjempe pukkellaksen og parasitten Gyrodactylus salaris.

Mens laks og sjøørret forsvinner fra Oslofjorden opplever vi laksebonansa i Akerselva. Det er bryllupfest uten forstyrrende sportsfiskere! 

Akkurat nå står det 400–500 laks og sjøørret i Akerselva rett overfor Mathallen, og det er ikke helt uvanlig,forteller Maria T. Pettrém til Aftenposten. Ikke dumt å ta en tur langs denne elva og andre vassdrag for å titte på  bryllupsfesten til laksefisken,  mener Fiskeguiden.no

Trond Gunnar Skillingstad

19. oktober 2021 09:27Abonner på nyhetsbrevJakt og fiskepodden

Hvordan legge til rette for livslang fiskefeber? Jakt- og fiskepoddens eksperter byr på sine beste tips.

Espen Farstad (NJFF) er sikker på at fiskefeberen er skrevet med store bokstaver i i genene hans. Han har en enkel hovedregel: Skap en fisketur på ungenes premisser. 

Noen grunnleggende råd

• Ungene skal ha eget utstyr
• Velg fiskevann som gir store sjanser for å få fisk - størrelsen spiller ingen rolle
• Bruk gjerne dupp, fordi det gir mer actionfylt og visuelt fiske og viser at det skjer noe spennende under vannflata
• Er du i saltvann, må du bruke agn, for da øker du fiskelykken betraktelig. 

Vil du ha flere konkrete råd og tips? Bli med inn i vår halvtimes lange episode. 

Gratis inspirasjon

Jakt- og fiskepodden er for deg som kjenner nakkehårene reise seg av vellyst til lyden av fluesnelle og hagle. Og for deg som ganske enkelt vil ha diskusjoner, fakta, råd og tips om jakt og fiske. Fellesskapets grunneier, Statskog, gir ut podcasten i samarbeid med Norges jeger- og fiskerforbund.

Her kan du se en oversikt over alle episoder. Du finner også podcasten på Spotify, Apples Podcaster og andre plattformer. Jakt- og fiskepodden er gratis.

Fra venstre: Trond Gunnar Skillingstad, Espen Farstad og Jo Inge Breisjøberget

Statskog SF

Namdalshagen (eksp. 3 etg)
Søren R. Thornæs veg 10
Namsos

Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kontakt oss

74 21 30 00

Mandag til fredag
08.00 - 15.30

 

Personvernerklæring

Statskog benytter informasjonskapsler på sine nettsider. Les mer om hvordan Statskog behandler personopplysninger her.

Last ned personvernerklæring (PDF)

Følg oss

FACEBOOKYOUTUBEINSTAGRAMNYHETSBREVJAKT OG FISKEPODDEN

NYHETSBREV FREDAG 15. OKTOBER De viktige postene for villaksen er nå avklart etter at Regjeringen Støre ble presentert på torsdag. Klima- og miljøvernminister blir Espen Barth Eide (Ap), Fiskeri- og havminister blir Bjørnar Skjæran (Ap), Olje- og Energiminister blir Marte Mjøs Persen (Ap) og Landbruks- og matminister blir Sandra Borch (Sp).  Regjeringserklæringen inneholder en del punkter av relevans for villaksen. Norske lakselvei har lagd en vurdering på nettsidene sine.  Gyrostatus Årets ungfiskundersøkelser i Driva bekrefter at klorbehandling har god effekt på lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Før kloring ble det påvist gyro på fisken ved samtlige stasjoner. I september, tre uker etter behandling, var situasjonen helt motsatt.  Du kan lese mer om undersøkelsen på sidene til NINA. Ingen friskmelding i Skibotn i høst Vassdragene i Skibotn-regionen har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i over 40 år. Etter rotenonbehandling i 2015 og 2016 har Statsforvalteren i Troms og Finnmark koordinert et reetableringsprosjekt for fiskebestandene i regionen. Ettersom maksimal smoltalder i Skibotn er funnet å kunne være fem år, medfører dette at overvåkingsperioden øker med ett år – til 2022. Les mer hos Statsforvalteren. Rømt oppdrettslaks over alt Fisken fra den gigantiske rømingen fra Midt-Norsk Havbruk på Dolma i slutten av august, har nå spredd seg lang mot nord. Folk fisker mye oppdrettslaks i Ranfjorden og Statsforvalteren i Nordland fortviler. Hendelsen aktualiserer regjeringens erklæring om en tydelig strategi mot rømming av laks.  Paneldebatt i Bergen Vi anbefaler at de som er i bergensområdet på torsdag 28/10 får med seg paneldebatten om lakseindustrien. I boka «Den nye fisken», forteller journalistene Simen Sætre og Kjetil Østli om de utilsiktede konsekvensene av oppdrettseventyret i Norge. Du kan også følge Norske Lakseelver på Facebook, nett , Instagram og YouTube

De viktige postene for villaksen er nå avklart etter at Regjeringen Støre ble presentert på torsdag. Klima- og miljøvernminister blir Espen Barth Eide (Ap), Fiskeri- og havminister blir Bjørnar Skjæran (Ap), Olje- og Energiminister blir Marte Mjøs Persen (Ap) og Landbruks- og matminister blir Sandra Borch (Sp).  Regjeringserklæringen inneholder en del punkter av relevans for villaksen. Norske Vi har lagd en vurdering på nettsidene våre.  LGyrostatus Årets ungfiskundersøkelser i Driva bekrefter at klorbehandling har god effekt på lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Før kloring ble det påvist gyro på fisken ved samtlige stasjoner. I september, tre uker etter behandling, var situasjonen helt motsatt.  Du kan lese mer om undersøkelsen på sidene til NINA. Ingen friskmelding i Skibotn i høst Vassdragene i Skibotn-regionen har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i over 40 år. Etter rotenonbehandling i 2015 og 2016 har Statsforvalteren i Troms og Finnmark koordinert et reetableringsprosjekt for fiskebestandene i regionen. Ettersom maksimal smoltalder i Skibotn er funnet å kunne være fem år, medfører dette at overvåkingsperioden øker med ett år – til 2022. Les mer hos Statsforvalteren. Rømt oppdrettslaks over alt Fisken fra den gigantiske rømingen fra Midt-Norsk Havbruk på Dolma i slutten av august, har nå spredd seg lang mot nord. Folk fisker mye oppdrettslaks i Ranfjorden og Statsforvalteren i Nordland fortviler. Hendelsen aktualiserer regjeringens erklæring om en tydelig strategi mot rømming av laks.  Paneldebatt i Bergen Vi anbefaler at de som er i bergensområdet på torsdag 28/10 får med seg paneldebatten om lakseindustrien. I boka «Den nye fisken», forteller journalistene Simen Sætre og Kjetil Østli om de utilsiktede konsekvensene av oppdrettseventyret i Norge. Du kan også følge Norske Lakseelver på Facebook, nett , Instagram og YouTube

Pukkellaks invaderer norske elver

Det strømmer laks opp norske elver som aldri før, særlig en rekke elver nord i landet. Problemet er at den overhodet ikke hører hjemme her, råtner i hopetall oppe i elvene, formerer seg i rekordtempo og presser en allerede truet norsk villaksstamme.

Les hele saken 

 

Både i Mandalselva og i Audna har årets laksesesong vært gjennomsnittlig god, på tross av tørke, korona og nye fiskeregler.

Laksesesongen 2021 har vært gjennomsnittelig god. Audun Kaupang er fiskeren på bildet. FOTO: PETTER EMIL WIKØREN

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 2 dager siden

– Det har vært en bra sesong. Ikke en topp sesong, men bra både med tanke på fisk som er fanget, men også solgte fiskekort, sier leder i Mandalselva Elveeigarlag, John Gunnar Lauvdal.

Tidligere år har fiskesesongen i Mandalselva som regel vært utvidet med to uker, fra 31. august til 15. september. I år ble ikke det gjort etter nye regler fra Miljødirektoratet.

– De har gjort endringer for fiske både i sjø og elv, men vi har stort sett kunnet holde på som vi har gjort tidligere. Andre elver har måttet endre fisketider eller kvoter, eller til og med stenge helt for fiske. Vi har bare ikke kunnet utvide sesongen, forklarer Lauvdal.

I begynnelsen av årets laksesesong så det ut til å bli en veldig god sommer. – Det ble tatt over ett tonn den første uken, så slik sett så det veldig lyst ut, men det flatet ut og mot slutten er det tatt mindre enn vanlig, forteller leder i Mandalselva Elveeigarlag, John Gunnar Lauvdal. FOTO: PETTER EMIL WIKØREN

Vet ikke årsaken

Mot slutten av sesongen er det tatt mindre laks enn tidligere år. Lauvdal vet ikke hva som er årsaken dette, men spekulerer i om variasjon i vannstand kan ha hatt noe å si.

– Jeg sitter med et inntrykk av at det har vært en del svingninger, og det virker som fisken blir mer tilbakeholden da. Men i det store og hele har vannstanden vært grei selv om det har vært en tørr sommer, så jeg tror ikke det er hovedgrunnen.

I fjor var fiskekortsalget preget av koronapandemien, og spådommen var at det ville kaste skygge også på årets salg.

FISKERAVGIFT Miljødirektoratet

• Om fiskeravgiften
• Betal fiskeravgiften
• Ny kvittering

•  English

Fiskeravgift

Skal du fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye i vassdrag eller med faststående redskap i sjøen, må du betale den statlige fiskeravgiften. Barn og ungdom under 18 år skal ikke betale fiskeravgift.

Brukerveiledning og ofte stilte spørsmål

Fiskeravgiften blir ikke refundert ved avlyste reiser/fisketurer. Mer informasjon om fiskeravgiften finner du her: 
https://www.miljodirektoratet.no/for-private/fiske/betale-fiskeravgift/

Betal fiskeravgiften

Priser

Enkeltperson Enkeltperson over 18 år, for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i lakseførende vassdrag	286 kr
Familie Familie (ektepar/samboere med eventuelle barn mellom 18 og 20 år eller enslige med barn i samme aldersgruppe), for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i lakseførende vassdrag	456 kr
Fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart før 1. juli Fiske etter anadrom laksefisk med faststående redskap i sjøen med sesongstart før 1. juli	713 kr
Fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart etter 1. juli Fiske etter anadrom laksefisk med faststående redskap i sjøen med sesongstart etter 1. juli	433 kr

Spørsmål? Kontakt Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller ring 465 08 029

MILJØDIREKTORATET. Besøksadresse: Brattørkaia 15. Postadresse: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim 
Tlf: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Stor aktivitet i elvene i Drivaregionen 

Klorforsøk i Driva. Anders G. Hagen, NIVA og Kjetil Olstad NINA

I sommar har det blitt gjennomført forsøk i både Driva og Litldalselva for å finne beste metode i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i desse elvene.

Publisert 16.09.2021

Klor og sporstoff

I Driva har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med Veterinærinstituttet gjennomført eit storskala klorforsøk for å teste bruk av klor som middel mot parasitten. Dette skjer på oppdrag for Miljødirektoratet.

I Litldalselva gjennomfører Asplan Viak sporstoff-forsøk på oppdrag for Statsforvaltaren for å undersøke om det er inntrenging av overflatevatn frå elva til grunnvassbrønnar.

Begge forsøka har relevans for val av metodikk når tiltak mot parasitten i Drivaregionen skal gjennomførast.  Dette er planlagt i 2022 og 2023 om det blir løyvd midlar over Statsbudsjettet. Det er Miljødirektoratet som avgjer metoden som skal nyttast i dei ulike elvene. Statsforvaltar er tiltakshavar, og Veterinærinstituttet er prosjektleiar.

Bevaring og gener

Samstundes foregår bevaringstiltak i Batnfjordselva, Usma, Litldalselva og Driva gjennom stamfiske og sikring av genmateriale på genbank. Ved fiskesperra i Driva foregår eit mangeårig arbeid med oppflytting av sjøaure forbi sperra. I dette arbeidet har lokal koordinator i Sunndal kommune, elveeigarlag og jeger- og fiskerforeninger ei viktig rolle.

Ei rekke andre mindre elvar og bekkar i Drivaregionen blir også kartlagt og undersøkt i haust. Her blir særleg førekomst av laksungar undersøkt og desse blir testa for infeksjon av parasitten.

Miljøgifter i elv og elvebunn på Viul | Else Ravneberg

TILTAK: - Huhtamakis tiltaksplaner utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll skisserer tiltak i 100-millioners klassen, skriver Else Ravneberg. Foto: norgeskart.no/Kartverket

– Ringerikes Sportsfiskere og jeg kommer til å sørge for vei i vellinga.

Miljøgiftene PFAS (uttales: pefas) er avdekket i store mengder i elvebunn og sedimenter i Randselva utenfor Viul og videre nedover Randselva og ut i Tyrifjorden samt Holsfjorden.

PFAS er forkortelse for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer som er en stor gruppe fluorholdige stoffer. Det er vist at enkelte PFAS forstyrrer immunsystemet.

LES OGSÅ: Koster titalls millioner å fjerne forurensningen: – Utelukker ikke at elvebunnen må graves opp

Hemmer utviklingen

De hemmer utvikling av antistoffer etter vaksinering både i forsøksdyr og mennesker.

Dette er en fryktelig miljøskandale i norsk sammenheng.

Det som er enda mer skandaløst, er at befolkningen rundt vassdraget, som fisker og krepser og/eller drikker vannet, ikke virker særlig bekymret.

Sindre Nørgaard tar opp dette i sitt leserinnlegg «Vann og miljø» i Ringerikes Blad. Er alle blitt vant til at fisk og kreps inneholder stoffer som er langt mer skadelig en gluten og laktose, satt på spissen?

Liten interesse

En enda større skandale er hvor liten interesse denne saken synes å ha – og har hatt i over 10 år – for politikere og ansvarlige myndigheter i Ringeriksregionen. Dette forundrer meg og mange med meg i Ringerikes Sportsfiskere (RSF).https://e65470006daf12f2a714a232ed5b7cc1.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-38/html/container.html

Er det i det hele tatt noen som husker at Mattilsynet advarte mot å spise noe særlig fisk og skalldyr fra vassdraget? Det var på grunn av det skyhøye innholdet av blant annet PFAS ... og kvikksølv.

LES OGSÅ: Nå advarer Astri mot å spise fisk fra fjorden: – Kan være helseskadelig

RSF jobber utrettelig for storørretens ve og vel i fjord og elv. Det har RSF gjort i godt over et tiår. Nørgaard er sannsynligvis klar over at Miljødirektoratet sendte «Varsel om pålegg til Huhtamaki Norway AS med krav om å rydde opp i forurenset grunn og elvebunn i Randselva, Viul, Ringerike kommune» datert 1. juli i år.

Manglende engasjement

Ringerikes Blad nevnte varselet i avisa for noen dager tilbake, med gjengivelse av enkle fakta men dessverre uten å gå inn på alvorlighetsgraden eller etterlyse manglende engasjement hos ansvarlige myndigheter og politikere lokalt.

RSF regner med at noen og enhver vil få en kraftig oppvåkning når Miljødirektoratet kommer med endelig pålegg til Huhtamaki Norway AS. Kanskje noen nervøse rykninger til og med.

Huhtamaki Norway AS er ansvarlig for utslippet av PFAS og andre farlige miljøgifter til elva fra den nedlagte industritomta på Viul. Utslippet pågår fortsatt – akkurat nå – sekund for sekund.

Opprydding av forurenset grunn

Varslet pålegg gjelder opprydning av PFAS-forurenset grunn og elvebunn, og restaurering av Randselva ovenfor Viuldemningen.

Huhtamakis tiltaksplaner utarbeidet av konsulentselskapet RAMBØLL skisserer tiltak i 100-millioners klassen for fjerning av forurenset sediment, rensing og restaurering av elvebunnen. I tillegg må veinettet rundt Viul rustes opp, noe som ikke er hensyntatt i de nevnte millionene.

For kjentfolk gjelder opprydningen også for selveste Svarthølen – vannmagasinet bak Viuldemningen. Det er altså ikke små mengder giftgjørme det er snakk om.

Nasjonalt storørretvassdrag

Vi er inne i FNs tiår for restaurering av naturområder. RSF har som mål at Randselva får status som Nasjonalt storørretvassdrag i nær framtid – i likhet med Nasjonale Laksevassdrag/-fjorder i landet som vern for villaks.

I den forbindelse jobber RSF målrettet for at historiske gyte- og oppvekstområder restaureres og gjøres tilgjengelig for den unike storørreten som hvert år på disse tider vandrer opp Randselva for å gyte/formere seg.LES OGSÅStorkonsern må rydde opp etter nedleggelse: – Kan koste titalls millioner

Dersom elvas gull (les: skikkelig stor ørret) skal ha noe framtid MÅ gytefisken ha nok areal og friskt vann til gyting, til rogna og til skjul for yngel og ungfisk. Det har fisken ikke hatt siden 1950-tallet da demningen til Viulfos Kraftverk – Viuldemningen – ble et effektivt vandringshinder.

Manglende konsesjon

Lønnsomhet, eierstruktur og ikke minst kraftverkets manglende konsesjon med moderne miljøvilkår, er en helt annen historie – noe som RSF også jobber med.

RSF setter sin lit til at Miljødirektoratet og Huhtamaki Norway AS kommer fram til fornuftige, robuste og varige tiltak for å få rydda opp i miljøgiftene fra Viul og nedover Randselva. RSF følger saken tett.

NYHETSBREV FREDAG 10. SEPTEMBER Handlingsplan for villaksen Klima- og miljøminister Sveinug Rotevatn la i dag fram regjeringens handlingsplanfor villaksen. Den etterlengtede planen baserer seg på Miljødirektoratets utredning fra 2019, og var av den grunn en smule på overtid. Hele planen kan leses her. Nrk sin dekning kan leses her. Regjeringen sin handlingsplan viser de viktigste overordna prioriteringene og tiltakene for regjeringa innenfor dette feltet i årene som kommer. Det vil også bli utarbeidet vassdragsspesifikke tiltak for de bestandene som ikke nådde minstemålet i kvalitetsnormen. Denne vassdragsspesifikke delen av planen vil bli lagt fram som et eget tillegg når gjeldende vannforvaltningsplaner er oppdaterte. Norske Lakseelver mener det er mye positivt i planen, men at den på en del sentrale områder kommer med litt for mange «vurderinger» framfor konkrete handlinger. Det etterspørres også kunnskapsinnhentinger på områder hvor man per i dag har god nok kunnskap til å handle. Dette gjelder spesielt på området merking av oppdrettslaks. Her har NL og NJFF i mange år påpekt at man kan ta i bruk CWT merking og klipping av fettfinne. Når det gjelder lakselus, er det positivt at regjeringen nå vil utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg innen 2030. Det er en realistisk tidshorisont, selv om man gjerne skulle hatt nullutslipp i morgen – i hvert fall om sjøørret og villaks fikk bestemme. Regjeringen skal også revidere lakselusregelverket, inkludert å vurdere behovet for å endre lusegrensene. Det er en liten seier for Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen, som i 2020 påpekte at dagens lusegrenser ikke var bærekraftige. Vi ba da om at beslutningen om å beholde lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus per fisk revurderes. Denne grensen ble satt i 2008 da antallet oppdrettslaks i havet var betydelig lavere enn i dag. Lusegrensen er ikke tilpasset til antallet oppdrettslaks, og smittepresset fra det store antallet lakselus utgjør et alvorlig velferdsmessig problem for villaks og sjøørret. Smittepresset mellom anlegg fører til hyppige behandlinger som utgjør et alvorlig velferdsproblem for oppdrettslaksen.» Regjeringen signaliserer også at de vil revidere gjeldende praksis for å trekke tilbake biomasse ved langvarige eller alvorlige luseoverskridelser, samt fortsette å utvikle og forbedre trafikklyssystemet. En sammenstilling av de viktigste områdene i planen kan leses nederst i vår artikkel på nettsidene.