Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategori:

Tfil tross for den sterke motstanden mot gruveplanene i Engebøfjellet  har Nordic Mining fått ja til utbygging.  Selskapet jakter nå på 3 milliarder kroner for å realisere det mijøskadelige prosjektet som medfører dumping av 140 millioner kubimmeter gruveavfall i den fiskerike Førdefjorden. 

Kategori:

I disse dager er auksjonen av vekst i lakseoppdrett akkurat over. Om lag 27 000 tonn skal auksjoneres til oppdretterne i de grønne sonene. Spesielt ille er det det gis vekst i sone 2 og 7, hvor forskerne hadde vurdert situasjonen slik at villaksen ikke tålte mer vekst, dvs. at sonen skulle være gul, men hvor vår daværende fiskeriminister, Geir-Inge Sivertsen, visstnok observerte en positiv trend, så da fikk de grønt likevel, heter det innledningsvis i denne artikkelen til Pål Mugaas om vi har sakset fra Norke Lakseelver.

Arbeidsplasser og verdiskaping i oppdrett trumfer altså villaksen. Dette at laksen alltid taper for «andre samfunnsmessige interesser», ble påpekt allerede i NOU 9:1999 - Til laks åt alle kan ingen gjera?

Siden har det definitivt ikke blitt bedre. Gruvedumping i nasjonale laksefjorder godkjennes av Miljødirektoratet, og Fiskeridepartementet overprøver fagkunnskapen til havforskerne om lakselusas desimering av de ville laksebestandene. Den ville laksen taper. Alltid.

Er det da noe område hvor vi kan håpe at «andre samfunnsmessige interesser» kan komme villaksen til gode?

Ja. Faktisk.

Miljødirektoratet har sendt ut forslag til fisketidsreguleringer for villaks i elv sjø og for neste femårsperiode. Her legges det opp til stenging av veldig mange små elver, samt innkortning i fisketider i sjø og elv. I Finnmark vil man fjerne bruken av krokgarn langs kysten. Også ytre kystområder blir stengt for notfiske etter laks, over mesteparten av landet. Mye er bra, men det skurrer kraftig noen steder.

I Trondheimsfjorden vil Miljødirektoratet bare kutte sjølaksefisketiden med én dag i uka. Forskernes råd her, var «av hensyn til de to bestandene under reetablering bør det vurderes å ikke åpne for fiske i dette sjøområdet.». Forskernes mandat er det biologiske. De er klare på at Steinkjerelvenes reetablering etter den vellykkede gyrobehandlingen, som tok 34 år! Settes i fare ved sjølaksefiskets beskatning av blanda bestander (det at de ikke vet hvilken elv laksen skal til). I elvene vet man naturlig nok hvilken laksestamme man beskatter, og kan tilpasse beskatningen deretter. Det gjøres da også.

Undersøkelser viser at det er et stort skille mellom verdiskapingen i sjøfisket og elvefisket.

Sportsfiske etter laks i norske elver omsetter for om lag 1,3 milliarder i løpet av tre hektiske sommermåneder. Det bringer årlig glede til om lag 70 000 sportsfiskere (2017-2019), sørger for turisttilstrømming både internt i Norge og fra våre naboland (18% av fiskerne er utlendinger), og sikrer at det skapes verdier basert på en fornybar naturressurs. Det har et stort potensial til å bli enda mer økonomisk betydningsfullt om mer av laksen kommer opp i elvene og fisket blir mer attraktivt. Det er også verdt å merke seg at kun en tredjedel av omsetningen tilfaller fiskekortselger, mens resten havner i samfunnet for øvrig (overnatting, transport og andre turisttjenester …). Det er også elveeiere og sportsfiskere som legger ned en stor grad av frivillig innsats for å bevare og styrke bestandene.

Elvene som drenerer til Trondheimsfjorden, utgjør et av verdens viktigste områder for villaks. Om lag 25 - 30 000 personer fisker etter laks i elvene dette området hver eneste sesong. Sjølaksefisket i dette området har tatt i snitt 19 tonn (2012-2017) hvert år. Det er 53 sjølaksefiskere i regionen (2019/SSB).  En fortsatt åpning for sjølaksefisket vil prioritere disse 53 opp mot 25-30 000 sportsfiskere og flere tusen grunneiere i elv.

Undersøkelser viser at det er et stort skille mellom verdiskapingen i sjøfisket og elvefisket.

Hva vil skje om man stenger sjølaksefisket helt i denne regionen? Erfaringen fra forsøksordningen (2005 – 2009), hvor elvene betalte sjølaksefiskerne for ikke å fiske, viser den samfunnsøkonomiske gevinsten av å øke innsiget til de viktige lakseelvene Orkla, Gaula og Stjørdalselva. Disse elvene har per i dag et strengt regelverk som gjør at man har god kontroll på hvor mye man beskatter. Det strenge regelverket er en naturlig konsekvens av at elvefisket er siste part som høster av laksen, og som dermed bærer en urettmessig byrde av et forvaltningsregime som har favorisert et fåtall sjølaksefiskere. I den viktige lakseelva Orkla, foreslår Miljødirektoratet i tillegg å innkorte fiskesesongen med to uker.

Ett av funnene til forskerne når sjølaksefiskerne ikke fisket, var en årlig sysselsettingsvirkning på minimum 83 årsverk. Den medførte også en årlig etterspørselsøkning rundt elv og fjord på om lag 33 millioner kr. Tilhørende økt verdiskaping var på ca. 22 millioner kr pr år.

Samfunnsøkonomisk er det altså ingen tvil om at det er i elvene at verdiene skapes rundt villaksen.

I Trondheimsfjorden er faktisk villaksens biologiske interesse sammenfallende med «andre samfunnsmessige interesser», det bør Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn sette seg ned og diskutere grundig med Miljødirektoratet.

Kategori:

"Harren er vår venn", sier Espen Farstad. I Jakt- og fiskepodden forklarer han hvorfor.

Jakt- og fiskepodden tar oss denne uka med på et fiske som mange overser. Det er ikke nødvendigvis så lurt.

Harrfiske står nemlig svært høyt i kurs mange steder i Europa. I Norge, derimot, har harrfiske en status som gjør det vanskelig å bryte gjennom all prat om ørret og laks.

- Hvis nordavinden blåser og røya går ned og sturer eller ørreten er sær og vanskelig eller hva det enn er, så er det alltid mulig å fiske harr. Den er bitevillig og alltid til stede. Jeg er glad i harr, rett og slett. Og ikke minst; den lar seg fiske på en tid av året når veldig mye annet fiske er slutt, sier podcastens mest fiskegale faste medlem, Espen Farstad (NJFF).

 

Kategori:

Ifjor ble en makrellstørje solgt for 26 millioner kroner. Nå er fisken tilbake i Norge

  • MATTEKST Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. FOTO David B. Torch

Storfisk. Å skjære ned en tunfisk er nesten som å slakte en okse. – Med fokus på å skjære laaange snitt og ikke «brekke» filettene, fikk vi løsnet de fire filetene på en ganske ok måte, sier Øyvind Hjelle.

Kokk Øyvind Hjelle viser hvordan du tilbereder den eksklusive delikatessen.

Kategori:

Ulovlige fiske kan bidra til at Melhusfossen blir stengt for fiske neste år. Miljødirektoratet foreslår å stenge deler av Audnaelva som resultat av ulovlig fiske, noe som medfører stor fortvilelse blant grunneierne i Melhusfossen.

Kategori:
Bjørn Smith har den norske fluefiskerekorden for ørret,

Det er bare 9 dager igjen! 20.september avluttes årets jakt på storørreten i Randselva. På vår spesialside om Randselva og bloggene til Fiskedama, Ringerikes Sportsfiskere og Bjørn Smith, som har norgesrekorden for ørret tatt på flue, finner du masse av tips tor å delta i sluttspurten.

 Jakten på storørreten i Randselva er en årlig opplevelse selv om vannføringen nå er i minste laget. Å stå der i elva sammen med gangsfisken midt i den kåte bryllpsfesten gir deg likevel en sterk kontakt med naturmiljøet og noe av det liivet alle sportsfiskere elsker.

 

Kategori:

Tok opp 29 tonn med laks

BESTE SOMMER PÅ ÅTTE ÅR: I sommer er det tatt opp nærmere 30 tonn laks i Gaula. – Man skal tilbake til 2012 for å se lignende tall, sier daglig leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes oppsummerer sommerens laksefiske i Gaula.  Foto: Marit Langseth

BESTE SOMMER PÅ ÅTTE ÅR: I sommer er det tatt opp nærmere 30 tonn laks i Gaula. – Man skal tilbake til 2012 for å se lignende tall, sier daglig leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes oppsummerer sommerens laksefiske i Gaula.  Foto: Marit Langseth

For Norges største fiskevassdrag, Gaula, har sesongen for laksefiske vært bra. Daglig leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes, konkluderer med fine forhold og mye fisk, men dessverre også en del ulovlig fiske.

Kategori:

Toppår for laks i EidselvaSesongen 2020 er den tredje beste for laksefiske i Eidselva på 25 år. Med landa heile 2926 kg laks er det 34 prosent over gjennomsnittet på desse åra. I høve til tal fanga laks på heile 723, er det også eit rekordår.

Etter botnåret i 2014 med fanga berre 542 kg laks, har det blitt betre tider for laksefiske i Eidselva igjen. I år har det nådd eit toppår med heile 2926 kg fanga laks frå elva. Berre året 2012 (3136 kg) og året 2016 (3112 kg) kan vise til eit betre resultat dei siste 25 åra. Både Eid elveeigarlag og Eid sportsfiskelag peikar på mykje vatn i elva gjennom heile sesongen som ein viktig grunn til godt fiske.
 
        
            (Foto: Tal frå SSB)

Etter botnåret i 2014 med fanga berre 542 kg laks, har det blitt betre tider for laksefiske i Eidselva igjen. I år har det nådd eit toppår med heile 2926 kg fanga laks frå elva. Berre året 2012 (3136 kg) og året 2016 (3112 kg) kan vise til eit betre resultat dei siste 25 åra. Både Eid elveeigarlag og Eid sportsfiskelag peikar på mykje vatn i elva gjennom heile sesongen som ein viktig grunn til godt fiske.  FOTO: TAL FRÅ SSB

Mykje laks har gått opp ei stor lakseelv i Eidsdalen denne sommaren. Og mange av desse har også blitt fanga på land av lokale og tilreisande fiskarar.
foto: arkiv 

Mykje laks har gått opp ei stor lakseelv i Eidsdalen denne sommaren. Og mange av desse har også blitt fanga på land av lokale og tilreisande fiskarar. foto: arkiv 

NYHENDE

PUBLISERT:07 SEPTEMBER 2020 20:00SIST OPPDATERT:07 SEPTEMBER 2020 20:00

  • Skrive av Inger Træen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fangstrapporten 2020 for Eidselva er klar. Den viser eit svært godt laksefiske denne sesongen. Det er landa heile 723 laks, eller 2926 kg. Går ein 25 år tilbake i tid, er det berre to år som ligg over årets sesong i høve til fangt i kilo. Det var i toppåret 2012 med 3136 kg laks, og 2016 då det blei fanga 3112 kg laks.

Toppår i tal på laksar

Når det gjeld talet på fanga laks er 2020 nær eit rekordår i høve til dei siste 25 åra. I sommar har det blitt landa heile 723 laksar frå Eidselva. Berre i 2001 blei det fanga fleire laksar i elva, med ein fangst på heile 831 laksar. Det er ein god del fleire enn dei andre rekordåra, 2016 som ligg med 681 laksar, og år 2000 med 645 laksar.

Snittvekta på lakse i år er på 4 kg. Dette er same talet som snittvekta for laks dei siste 25 åra. Rekna ut i frå kilo på både smålaks, mellomlaks og storlaks.

Meir storlaks

I år er det også fiska fleire storlaks i elva, i høve til snittet dei siste 25 åra. I sommar er det fiska opp 95 laksar på over sju kilo. Snittet på tal fanga storlaks dei siste 25 åra er 69 laksar over sju kilo. Men talet på storlaks kan variere mykje frå år til år. I fjor blei det landa heile 105 storlaks frå elva, medan det til dømes i 2015 blei fiska berre 24 laksar over sju kilo.

Mykje vatn i elva

Ei viktig årsak til godt fiske i Eidselva er mykje vatn i elva. I år har det vore særleg mykje vatn på grunn av store snømengder i fjellet, og bra med nedbør i juli. Mykje vatn gjer til at meir fisk går opp i elva. Den har også lettare for å bite på krooken, i høve til når elva er lita og meir stilleståande. Både leiar i Eid sportfiskelag, Karl Evjen, og leiar i Eid elveeigarlag, Per Ingvar Langeland, er svært godt nøgde med sesongen.

–Med ein av dei beste sesongane på mange år er vi svært godt nøgde med fangsten og tal på fiskarar som har kome til elva. Dette er med å gje Eidselva eit godt omdøme, og at fleire vil kome for å fiske også eit anna år, seier Langeland.

Kategori:

Første makrellstørje tatt med stang på Mørekysten:

Fikk 250-kilos tunfisk rett utenfor Ålesund

– Dette er det mest ekstreme du kan oppleve som fritidsfisker, sier Tommy Jansen, leder for laget som fikk kjempefangst på første forsøk.

 

NYHETER

  • Skrevet av Lars Inge Skrede,
  • Sunnmørsposten) Team Big1 kaller de seg, de seks ålesunderne som har blitt med i årets begrensede sportsfiske etter makrellstørje.På aller første dag ble det full klaff i havet rett utenfor Ålesund.

Beit etter kort tid

Grytidlig fredag la fem av karene ut med båt fra byen – uten store forhåpninger om at makrellstørja ville vise seg.

Men det skulle ikke gå lang tid før stemninga om bord gikk til himmels.

Ved Storholmen nord for Godøya beit det etter kort tid skikkelig til. 600 meter sen spant ut i vill fart. Så slapp det.

Etter ei lita stund rykket det til på neste forsøk. Denne gangen satt det godt på kroken. Også dette var en skikkelig sværing.

Det var nesten ufattelig stort og tungt.

I tre kvarter byttet tre av karene på å få fisken opp med stanga.

Det viste seg å være ei 2,5 meter lang og rundt 240 kilo tung makrellstørje.

– En bragd

Karene har vært mye på sjøen og fisket både kveite og annet stort. Men aldri fått noe i nærheten av dette.

– Dette er en bragd. Det er første gang det er tatt makrellstørje med stang på Mørekysten, forteller Tommy Jansen.

Han var sammen med Terje Flisnes, Kristoffer Breivik, Jørgen Mek og Arnfinn Mek, sistnevnte kaptein på den 32 fot store båten de bruker.

Sistemann på laget var ikke med denne dagen.

De er alle erfarne havfiskere, som i tillegg har tatt kurs i pelagisk fiske.

De har brukt lang tid til å forberede seg til jakta etter makrellstørja.

Fisken tok de ikke om bord i båten eller til land, den ble merket og sluppet fri igjen.

Dette etter at de hadde forsikret seg om at fisken var i fin form.

Det er tidligere i sommer tatt to makrellstørjer på stang av sportsfiskere andre steder i Norge.

Disse brukte opp til 2,5 timer på å få opp kjempefiskene.

– Vi kjørte knallhardt på, for at fisken skulle kunne merkes og sleppes ut igjen, forteller Jansen.

Vil prioritere forskning

Laget har tillatelse til å ta opp én makrellstørje i årets fiske, som også er såkalt merke- og slippfiske.

Det er mulig de senere vil ta opp en fisk til bruk, men vil prioritere å bidra til forskningen som pågår.

– Da kan vi bidra til makrellstørja kommer tilbake, og at det kanskje kan åpnes opp for fritidsfiske etter hvert. Det er det viktigste for oss, sier Jansen.

Var nesten helt utryddet

Makrellstørje, også kalt blåfinnet tunfisk, er blant de største og raskeste av alle beinfisker.

Kroppen har praktfulle farger og er bygget for å svømme raskt i de frie vannmassene ute på åpent hav.

Overfiske har redusert bestanden kraftig.

På 1950- og 60-tallet ble det drevet omfattende fiske av makrellstørje på norskekysten, da med forsterket snurpenot.

Tidligere var det vanlig å ta fisken med harpun.

Etter hvert forsvant arten omtrent helt fra norske farvann, men nå er det håp om at den kan komme tilbake.

Det har tidligere ikke vært lov å sportsfiske etter tunfisk, bortsett fra i forskningsøyemed.

Må fordøye opplevelsen

I år har Fiskeridirektoratet gitt en kvote på totalt fem tonn fordelt på 24 båter, deriblant Team Big1 fra Ålesund.

Den utrydningstruede arten er svært ettertraktet som matfisk, med en skyhøy kilopris.

Sportsfiskerne som deltar fisket har imidlertid ikke lov til å selge den videre.

– Vi traff på en stim, så størja er her. Den blir nok her i tre uker framover. Så det blir nye muligheter, sier Jansen.

Som sammen med resten av laget sitt foreløpig har nok med å fordøye opplevelsen etter første dag.

– Det har ikke helt gått opp for oss ennå hvor stort dette er.

Kategori:

Jerk Sönnichsen er laksefisker tre til fire måneder i året, og kommer alltid tilbake til Gaula.

Jerk Sönnichsen fra København er spesielt glad i tørrfluefiske, det aller vanskeligste laksefisket, ifølge ham. I takknemlighet til Gaula holdt han lørdag et gratis tørrfluekurs for oppsynsmennene i elva. Psykologen fortalte også om gleden ved laksefisket. 
        
            (Foto: John Lerli)

Jerk Sönnichsen fra København er spesielt glad i tørrfluefiske, det aller vanskeligste laksefisket, ifølge ham. I takknemlighet til Gaula holdt han lørdag et gratis tørrfluekurs for oppsynsmennene i elva. Psykologen fortalte også om gleden ved laksefisket.  FOTO: JOHN LERLI

Hvert år guider Jerk Sönnichsen mange dansker rundt om i Gauldalen på jakt etter storlaksen. Noen kommer for første gang, og Jerk sier alle blir fascinert av dalen og elva.

- Det er ganske fett

Han leder organisasjonen "Federation of Fly Fishers Denmark", med eget medlemsblad og et rikt tilbud av kurs og aktiviteter. Hvert år den 4. januar klokka 18.00 legges det ut tilbud om laksefiske i Gaula.

- Dette er meget populært. Melder du deg to minutter over seks er det for seint. Det er ganske fett, sier Jerk.

I år har det vært en spesiell sesong, med langt færre fiskere. Det ble åpnet for danske fiskere i midten av juni, og i august ble det adgang for engelske laksefiskere.

- Nå på slutten av sesongen er det svært mange som fisker. Koronakrisa gav ketchupeffekt i Gaula. Alle skal hit mot slutten, forklarer Jerk.

  1. august er som vanlig avslutning på laksefisket.

Helmot Schülea fra Esbjerg er i Gaula for første gang, og synes det er en opplevelse.

- Det er fint her. Og jeg trives godt, sjøl om jeg ikke har fått laks. Bare en brunørret. Det kan godt hende jeg kommer tilbake, sier Helmot.

Han har bodd på Bogen i Singsås i ei uke, og er i likhet med Jerk en lidenskapelig fluefisker.

I forrige uke hadde Jerk Sönnichsen med seg de to danske fiskerne Helmot Schülea (til høyre) og Jakob Krogager til Bogen i Singsås. 
        
            (Foto: John Lerli)

I forrige uke hadde Jerk Sönnichsen med seg de to danske fiskerne Helmot Schülea (til høyre) og Jakob Krogager til Bogen i Singsås.  FOTO: JOHN LERLI

Hårfin balanse

Jerk Sönnichsen sier det er en hårfin balanse mellom suksess og fiasko for en laksefisker. Han er psykolog av profesjon, og kjenner godt både laksens og menneskenes psyke.

- Får du en fisk så øker sjøltilliten, og det synes på hele fiskeren. Motsatt vil den nedbrutte fiskeren uten laks skille seg ut. Det er en hårfin balanse. Fine naturopplevelser og det sosiale kan oppveie noe, men skillet går mellom laks og ikke laks, sier Jerk.

Han har fisket i alle de store elvene i verden, og har vært i Canada, Island, Skottland og mange andre land. Men hvert år er han i Gaula. Slik har det vært i over 20 år.

- Gaula er ei meget spesiell elv, med en flott todelt struktur. Først kommer junifisket med de store kjempene som vandrer opp elva. Seinere kommer juli- og augustfisket, som er mer intimt med klart vatn og flotte strømmer. I midtre og øvre deler av elva er naturopplevelsene svært påtagende, sier Jerk.

Kjemper for villaksen

Han er en ivrig forkjemper for å ta vare på Gaula-laksen.

- Atlanterhavslaksen er rødlistet, og det har vært gjort et godt arbeid med å ta vare på bestanden i Gaula. Vi må sørge for at vi har noen vannløp som vi freder og prioriterer for laksefiske. Jeg er svært glad for at Trondheimsfjorden er holdt fri for oppdrett, sier Jerk.

Han har ikke så mye godt å si om lakseoppdrett.

- At folk som jobber med oppdrett ikke vil spise sin egen laks sier vel det meste om næringa, legger Jerk til.

Den glade laksen er heller ikke blid på det ulovlige fisket som foregår.

- Dette har blitt et økende problem, de fiskere som ikke overholder reglene. Å slå i hjel en fisk og fortsette å fiske er en bygdetankegang. Det rammer oss sjøl til sjuende og sist, mener han.


Jakob Krogager og Helmot Schülea har hatt fine opplevelser i Gaula, sjøl om bare den ene fikk laks. 
        
            (Foto: John Lerli)

Jakob Krogager og Helmot Schülea har hatt fine opplevelser i Gaula, sjøl om bare den ene fikk laks.  FOTO: JOHN LERLI

Håp for sjøørreten

Noe av det mest gledelige med utviklinga i Gaula er at sjøørreten er på tur tilbake, synes Sönnichsen.

- Vi ser den hoppe og vise seg fram. Det blir tatt noen store sjøørreter også, til tross for at vi ikke fisker etter den. Å få en sjøørret på sju kilo er like stort som å få en laks på 20 kilo, forklarer han.

De siste åra er det gjort et stort arbeid for å bedre gyteforholdene i sidevassdrag til Gaula. Leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes, sier det er et stort mål å få sjøørreten tilbake.

- Forskere er ute og tar tetthetsmålinger i sidebekkene, og i høst fortsetter vi arbeidet med bekkerestaurering. Vi har god hjelp av skoleklasser, og i år gjør vi tiltak i Skårvollbekken, Enganbekken, Hansbakkbekken, Ørbekken, Lodda og Ratbekken, opplyser Rognes.

 

En god sesong

Han sier det har vært bra med fiskere i Gaula i år også. Forholdene har vært gode og det er tatt mye fisk. Mange nordmenn som vanligvis har fisket ei uke, ble i elva både to og tre uker. Dette oppveide mye for de utenlandske fiskerne som avlyste. Torstein Rognes har også observert at mange har benyttet de siste dagene til fiske.

Det er for tidlig å konkludere nøyaktig om årets sesong, men Rognes sier Gaula har hatt tre sterke årsklasser. Det er tatt ganske mye smålaks, noe som lover godt for framtida. Gjennomsnittsvekta er litt mindre enn i fjor. Men de store har også latt seg lokke på kroken, og årets rekord er 23 kilo. Ingen andre elver i Midt-Norge ligger høgere. Gaula har igjen markert seg som storlakselva.

Kategori:

Tilgjengelig laksefiske

På grunn av koronasituasjonen har det blitt en del ledig laksefiske rundt om i Norge i sommer. Norske Lakseelver har derfor lagd en oversikt over tilgjengelig fiske.  

PÅL MUGAAS

 

MANDAG 04.MAI 2020 / 08:33

Finn laksefiske her https://fms3.dbconsult.no/NLS/liste.php

Laksefiskeoversikten vil bli oppdatert fortløpende gjennom sesongen. Valdeiere i medlemselvene kan melde inn tilgjengelig fiske via nettskjema. Tilbudet gjelder også for valdeiere som har donert fiske til ReddVillaksens årlige auksjoner, men hvis elver ikke er medlem av Norske Lakseelver.

Kategori:

.Etter å ha kjempet med  kveiten i 45 minutter, knakk fiskestangen, men jeg  fikk festet en lassoløkke  rundt sporden på sporden og trukket den på åand med god hjelp av kona og sønnen, sier Kenneth Sørsdal.  Han  har tidligere fisket kveite fra båt ute i havet men aldri fra brygga på Vangsnes. der Sørsdal har en bondegård som familien bruker som sommerhus. – Jeg fisker stort sett laks i en elv når jeg er her, og dette var første gang vi prøvde å fiske kveite fra land, sier han

Kategori:

 

Veiviser til storfisken på Hardangervidda! 

I mange loner og tjern kan det stå stor ørret.

Forfatteren og fiskeribiologen Tore Qvenilds nye bok er et funn for sportsfiskere som vil vite mer om fjellørret. Vi lar oss forføre inn til de beste fiskeplassene på Hardangervidda, og får også vite hvordan vi skal lure storfisken på kroken! skrev fiskeguidens redaktør Eivind Fossheim i sin omtale  av Tore Qenilds veiviser til storfisken på Hardangervidda. Tiden er nå inne til årets jakt på de store, tidlige gytevandrerne både på Hardangervidda og i Jølstra og andre vestnorske elver og i Fiskeguiden.no finner du mer info.

Hardangervidda er en uendelig gammel tumleplass for alt slags folk. Gamle hellere, en nedfallen bu, et steinrammel har gjennom uminnelige tider huset jegere, fiskere og fjellfanter. Bøndene rundt vidda har alltid fisket her med garn og har overvåket sine garnretter strengt, mens stangfiske etter gammel hevd og sedevane var åpent for alle. I dag er en god del av denne tidligere allemannsretten til stangfiske blitt privateid og ikke med i noen form for fiskekortordning.




I den nye boka om Hardangervidda som fiskeribiologen Tore Qvenild har skrevet, og som kommer ut på Naturforlaget i disse dager, kan vi lese mer om hvordan jakt-, fiske- og beiterettigheter ble fordelt etter at Høyfjellskommisjonen i 1909 ble nedsatt for å klargjøre eiendomsretten i fjellet.

Imponerende!


Forfatteren gir oss ikke bare et innblikk i den harde og dramatiske kampen om naturressursene på Hardangervidda.



Sammen med mesterfotografen Johan Bruns unike stemningsbilder, får vi en ekte skildring av den storslåtte naturen og den rike kulturhistorien. Men mest av alt er jeg imponert over hans evne som fiskeguide. Jeg har lest mye om fjellfiske i min tid, men aldri har jeg sett en fiskebok som så klart beskriver fjellørretens levesett og fiskemulighetene som her. Dette er snadder for ørretfiskere!





Denne boka må du ha!


Med bakgrunn i egne kunnskaper og rike erfaringer som fiskeribiolog, har han med sin bok maktet å presentere for dagens sportsfisker det beste av all matnyttig informasjon som han og hans legendariske kolleger Iacob D. Sømme, Knut Dahl og Hartvig Huitfeldt-Kaas i sin tid samlet på sine forskningsferder her inne på Europas største høyfjellsslette. Enten man er en erfaren ørretfisker som kjenner de fleste av fiskeplassene, eller aldri har satt dine bein her, er dette en bok som enhver ørretfisker bør ha. Med sine grundige beskrivelser av fiskeplasser, fiskemetoder og fjellørretens levesett, har Tore Qvenild her skrevet et verk som ikke bare er en fantastisk fiskeguide for Hardangervidda, men som enkelt og levende gir deg et klart innblikk hva dette fjellriket har betydd og fortsatt har å si som jakt- og fiskemarker for folk flest og for bøndene i bygdene rundt vidda.





Jakt på svermere og tidlige gytevandrere!




Her får oppskriften på hvordan du skal jakte på svermerne og de tidlige gytevandrerne på vidda. Her får du vite hva slags fluer og sluker de gamle sportsfiskende fiskeribiologene og andre fjellfiskere fikk sine kjempefangster på. Her kan du ause av viktig informasjon.

Dette er årets gave til ørretfiskeren og en kjempeflott veiviser til Norges beste fiskeplasser. Den eneste feilen ved boka, er at den er for tung til å ta med i sekken til fjells…





Vårbeitefiske




Vårbeitefisket er en opplevelse for seg, men grunnen til at ikke flere i dag utnytter det, beror nok på vanskelighetene med å komme seg inn gjennom den råtne snøen til fiskeplassene i vann hvor isen går opp. Selv om det er lenge siden Jon Hellemo fra Uvdal tok 101 ørret på noen timer i Geitvassbekken, kan man fortsatt få kjempefangster ved å være på rette plass til rette tid.

Forfatteren Peder W. Cappelen avslørte sitt drømmested i en av sine bøker:



-Når sant skal sies, er det bare ett virkelig godt fiskested på denne delen av vidda, det er i enden av en snøbre som ligger på vestsiden av Geitvassbekken. Der skal du ut på en ruglet og rødlig stein og kaste marken godt oppover strømmen, avslører han glatt.




Svært gode sjanser til stor ørret i hvert tredje vann!




Fisket på Hardangervidda er på mange plasser like godt som i gamle dager. Av fangstoppgaver er det i hvert tredje vann fremdeles svært gode muligheter til å få fjellørret på halvkiloen eller større. I Gunleiksbuvatnet får fiskelaget minst en ørret på over kiloen hver dag. I Vollevatn og Briskevatn er produksjonen 3-5 ganger høyere enn i historisk tid.




Foto: Ørekyta kom inn i Skjerja i slutten av 1980-årene. Kvaliteten på ørreten er fortsatt i toppklasse, men bestanden er ikke lenger så stor.



Sølvkroken Spesial!




Hva vi skal fiske med? Sølvkroken Spesial, 12 gram og Panther Martin, begge i kobber og rødt, er bankers. Det kan også Tore Qvenild selv bekrefte. Sammen med sin fiskekamerat Sigurd fikk de 50 ørret, alle på over halvkiloen , på sin fisketur i Sandvannet 16.august i 2001, hvorav det de fleste ble tatt på spesialen. Ellers er det noen som foretrekker Møresilda og Stingsilda i vekter på minst 15 gram for å kaste langt og fiske dypt. Er vannet kaldt, er det lurt å bøye Stingsilda litt, slik at den får en mer pirrende og livlig gange. For fiske på grunnere vann og i elvehøler kan en 6 gram Droppen, Mepps eller annen spinner være veldig effektiv. Fisk den i rykk og napp.





March Brown Silver!



Iacob D. Sømmes favoritt var en March Brown Silver lakseflue i dobbelkrok nr.10. Den går dypt og er spesiell effektiv når elva flommer opp og blir grumsete. For Johannes Dahl var Greenwells Glory favoritten. Peder W. Cappelen foretrakk en Mallard & Claret. Etter 1.august brukte han dobbeltkrok og mørkere fluer. Sømme og Dahl mente at deres favorittfluer minte ørreten om marflo. For øvrig er Telemarkskongen mye brukt på solblanke dager. Dessuten må vi ikke glemme Silver Doctor – Skaupsjøens skrekk. Torill Kolbu mener marflo-imitasjoner er tingen på Hardangervidda. Er ørreten lite bitevillig, kan en maurimitasjon gi den et kick, mener hun.





Ørreten biter best mellom 12 og 15!




Fjellørreten på Hardangervidda biter best mellom klokka 12 og 15. Johannes Dahl, fisket vanligvis i Høljastryken i Lågen i august, og mente at bettet her er slutt ved solnedgang. Jakten på de tidlige gytevandrerne foregår derimot om ettermiddagen og kvelden, - ja til langt på natt. Svermerne, gjellfisk som er ustanselig på farten i store stimer, kan du møte når de kvelds- og nattetid vandrer ut i elva for å gafle i seg store mengder klekkende knottlarver.

Dette var bare noen små smakebiter fra den nye boka til Tore Qvenild. Den er proppfull av matnyttige tips basert på fiskeribiologiske kunnskaper som en ivrig ørretfisker vil glede seg over. Med denne kveldsstemningen fra Snero, sier vi skitt fiske og god fornøyelse!

Foto: Vårstemning ved Bjoreio.

aure.orekyte070-S.jpg

En fin formiddagsfangst!

snero.bjoreio.jpg

Kategori: