Over 34 000 registrerte hummerfiskereOver 34 000 registrerte hummerfiskere

Antallet registrerte hummerfiskere er nå det nest høyeste siden registreringen ble påkrevd. – Dette viser at ordningen er godt etablert og virker etter hensikten, sier seksjonssjef Trond Ottemo i Fiskeridirektoratet.Så langt har 34 488 personer registrert seg for hummersesongen 2020. Ordningen ble innført for å få bedre oversikt over høstingen av hummer langs kysten.

• 
• Millionsprekk på helsehus-ombyggingen får etterspill

Mandag 22. september 2008 klarte Oddvar Kristensen å lande en laks på utrolige 14 kilo på meitemark i sone 2.

Dette var den gang den største laksen tatt lovlig i Nidelva på kanskje 25 år. 12 år etter, står rekorden fortsatt.

Mye fisk

Men om det i 2008 ble tatt mye stor laks, var det bare 288 eksemplarer som ble fanget. Og de hadde en samlet vekt på 839,3 kilo. 14 av laksene som ble tatt, veide derimot over syv kilo!

I år er det tatt åtte laks over syv kilo, og den største var på 8,7 kilo som Rune Kjempekjenn sveivet inn i sone 5 etter å ha fisket med meite.

Da blir redaktørens eksemplar på 4,7 kilo tatt på sluk ved sone 3, småplukk i forhold. Men jeg vil tro de totalt 151 laksene mellom tre og syv kilo som ble tatt i år, har gledet fiskeren stort. Årets høydepunkt var det nok for mange.

Over ett tonn

Tallene som er rapportert inn til Scanatura fra dem som har løst fiskekort i Nidelva, viser at det ble tatt totalt 436 laks i år. Dette er 36 mer enn i fjor.

Ser vi på hvor mye alle fiskene veide, kommer Nidelva for første gang på minst 20 år over ett tonn samlet fangst. Faktisk veide alle laksene 1.149,6 kilo.

Videre er 47 av dem satt ut igjen, så kanskje de har klart å produsere noen smolt som om et par år setter kursen mot sjøen. For deretter å komme tilbake til Nidelva som solide rugger, og føre det solide laksefisket videre?

"Horda Pioneer", som Blom Fiskeoppdrett er deleier i, ved lokalitet Ljøsøy N i Øygarden kommune. FOTO: Blom Fiskeoppdrett

– Vi har hatt svært store utfordringer med biologi i 2019. Dette eskalerte voldsomt i fjerde kvartal med stort lusepress og mange behandlinger med derav høyt kostnadsnivå. Gjelleproblemer, CMS, PD og et hissig pasturella-angrep på stor fisk medførte svært høye produksjonskostnader. Selskapet har også hatt en høy ørretandel i produksjonen, som har vært krevende å håndtere prismessig, forklarer daglig leder Øyvind Blom i en e-post til iLaks.

Etter enda flere ferske rapporter om naturkrisa, og en statsminister som ovenfor FNs senest forrige uke kalte naturtapene verden opplever for katastrofale, var det lov å håpe at naturvernet skulle få et løft i neste års statsbudsjett. Nok en gang ble vi skuffa, skriver Norsk Ornitologisk Foreing i dag

Forskere har slått alarm om naturens tilstand på jorda, og FN ønsker derfor at tiåret skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur. For å lykkes med den enorme oppgaven må vi jobbe sammen, derfor vil Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning samle de beste ekspertene på restaurering på land og i vann. I tillegg spør vi, hva er intakt natur verdt, og hva betyr den for vår fysiske og psykiske helse?

Hvor:
Trondheim, Scandic Nidelven
Når: 
Dag 1: 18.01.2021, 09:00
Dag 2: 19.01.2021, avslutning 15:30

Flere spennende foredragsholdere er allerede booket, se det foreløpige programmet, og meld deg på her!

     Motta nyhetsbrev fra nina

Siste artikler

08.10.2020 Naturrestaureringskonferansen
02.10.2020 NINAs høringsinnspill til Nasjonal handlingsplan for FNs bærekraftsmål
18.09.2020 Sjøfugl og taretråling – konflikt eller sameksistens?
16.09.2020 Gratulerer Anne Sverdrup-Thygeson! 
16.09.2020 Har kortnebbgåsa på kornet
14.09.2020 Naturrestaurering i skuddet på Hjerkinn
09.09.2020 Jakt som næringsvei
08.09.2020 Kamp om arealene i Arktis
07.09.2020 Feilaktig forskning gir dårlig håndtering av koronaepidemien
04.09.2020 Har eremitten en fremtid i Norge?
04.09.2020 Rypa taklet sein vår
03.09.2020 Bifangst av sjøfugl i rognkjeksfisket kan være en trussel mot sårbare bestander
02.09.2020 10 000 år med villreinjakt
01.09.2020 Kalver blir fritt vilt i hjortejakta
26.08.2020 Nå er det ingen tvil - rakkelhaner i det fri kan få levedyktige avkom

Det store og komplekse Drammensvassdraget har vært en utfordring for arbeidet mot Gyodactylus salaris i Norge.  Nå ser det ut som om man har funnet en vei videre.

Fra i morgen 1.oktober stenges alt fiske i Jølstra frem til 15.april for å verne om storørreten som kommer ned fra Jølstravatnet  for å gyte. De siste dagene er det tatt mye ørret fra kvartkiloen og oppovr til halvannen  kilo og fra 15.apri  blir det noen nye spennende dager i jakten på storørret som fremdeles står på elva etter ghytingen og er på vandring tilbake til beiteplssene i Jølstravatnet,

Tfil tross for den sterke motstanden mot gruveplanene i Engebøfjellet  har Nordic Mining fått ja til utbygging.  Selskapet jakter nå på 3 milliarder kroner for å realisere det mijøskadelige prosjektet som medfører dumping av 140 millioner kubimmeter gruveavfall i den fiskerike Førdefjorden. 

I disse dager er auksjonen av vekst i lakseoppdrett akkurat over. Om lag 27 000 tonn skal auksjoneres til oppdretterne i de grønne sonene. Spesielt ille er det det gis vekst i sone 2 og 7, hvor forskerne hadde vurdert situasjonen slik at villaksen ikke tålte mer vekst, dvs. at sonen skulle være gul, men hvor vår daværende fiskeriminister, Geir-Inge Sivertsen, visstnok observerte en positiv trend, så da fikk de grønt likevel, heter det innledningsvis i denne artikkelen til Pål Mugaas om vi har sakset fra Norke Lakseelver.

Arbeidsplasser og verdiskaping i oppdrett trumfer altså villaksen. Dette at laksen alltid taper for «andre samfunnsmessige interesser», ble påpekt allerede i NOU 9:1999 - Til laks åt alle kan ingen gjera?

Siden har det definitivt ikke blitt bedre. Gruvedumping i nasjonale laksefjorder godkjennes av Miljødirektoratet, og Fiskeridepartementet overprøver fagkunnskapen til havforskerne om lakselusas desimering av de ville laksebestandene. Den ville laksen taper. Alltid.

Er det da noe område hvor vi kan håpe at «andre samfunnsmessige interesser» kan komme villaksen til gode?

Ja. Faktisk.

Miljødirektoratet har sendt ut forslag til fisketidsreguleringer for villaks i elv sjø og for neste femårsperiode. Her legges det opp til stenging av veldig mange små elver, samt innkortning i fisketider i sjø og elv. I Finnmark vil man fjerne bruken av krokgarn langs kysten. Også ytre kystområder blir stengt for notfiske etter laks, over mesteparten av landet. Mye er bra, men det skurrer kraftig noen steder.

I Trondheimsfjorden vil Miljødirektoratet bare kutte sjølaksefisketiden med én dag i uka. Forskernes råd her, var «av hensyn til de to bestandene under reetablering bør det vurderes å ikke åpne for fiske i dette sjøområdet.». Forskernes mandat er det biologiske. De er klare på at Steinkjerelvenes reetablering etter den vellykkede gyrobehandlingen, som tok 34 år! Settes i fare ved sjølaksefiskets beskatning av blanda bestander (det at de ikke vet hvilken elv laksen skal til). I elvene vet man naturlig nok hvilken laksestamme man beskatter, og kan tilpasse beskatningen deretter. Det gjøres da også.

Undersøkelser viser at det er et stort skille mellom verdiskapingen i sjøfisket og elvefisket.

Sportsfiske etter laks i norske elver omsetter for om lag 1,3 milliarder i løpet av tre hektiske sommermåneder. Det bringer årlig glede til om lag 70 000 sportsfiskere (2017-2019), sørger for turisttilstrømming både internt i Norge og fra våre naboland (18% av fiskerne er utlendinger), og sikrer at det skapes verdier basert på en fornybar naturressurs. Det har et stort potensial til å bli enda mer økonomisk betydningsfullt om mer av laksen kommer opp i elvene og fisket blir mer attraktivt. Det er også verdt å merke seg at kun en tredjedel av omsetningen tilfaller fiskekortselger, mens resten havner i samfunnet for øvrig (overnatting, transport og andre turisttjenester …). Det er også elveeiere og sportsfiskere som legger ned en stor grad av frivillig innsats for å bevare og styrke bestandene.

Elvene som drenerer til Trondheimsfjorden, utgjør et av verdens viktigste områder for villaks. Om lag 25 - 30 000 personer fisker etter laks i elvene dette området hver eneste sesong. Sjølaksefisket i dette området har tatt i snitt 19 tonn (2012-2017) hvert år. Det er 53 sjølaksefiskere i regionen (2019/SSB).  En fortsatt åpning for sjølaksefisket vil prioritere disse 53 opp mot 25-30 000 sportsfiskere og flere tusen grunneiere i elv.

Undersøkelser viser at det er et stort skille mellom verdiskapingen i sjøfisket og elvefisket.

Hva vil skje om man stenger sjølaksefisket helt i denne regionen? Erfaringen fra forsøksordningen (2005 – 2009), hvor elvene betalte sjølaksefiskerne for ikke å fiske, viser den samfunnsøkonomiske gevinsten av å øke innsiget til de viktige lakseelvene Orkla, Gaula og Stjørdalselva. Disse elvene har per i dag et strengt regelverk som gjør at man har god kontroll på hvor mye man beskatter. Det strenge regelverket er en naturlig konsekvens av at elvefisket er siste part som høster av laksen, og som dermed bærer en urettmessig byrde av et forvaltningsregime som har favorisert et fåtall sjølaksefiskere. I den viktige lakseelva Orkla, foreslår Miljødirektoratet i tillegg å innkorte fiskesesongen med to uker.

Ett av funnene til forskerne når sjølaksefiskerne ikke fisket, var en årlig sysselsettingsvirkning på minimum 83 årsverk. Den medførte også en årlig etterspørselsøkning rundt elv og fjord på om lag 33 millioner kr. Tilhørende økt verdiskaping var på ca. 22 millioner kr pr år.

Samfunnsøkonomisk er det altså ingen tvil om at det er i elvene at verdiene skapes rundt villaksen.

I Trondheimsfjorden er faktisk villaksens biologiske interesse sammenfallende med «andre samfunnsmessige interesser», det bør Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn sette seg ned og diskutere grundig med Miljødirektoratet.

"Harren er vår venn", sier Espen Farstad. I Jakt- og fiskepodden forklarer han hvorfor.

Jakt- og fiskepodden tar oss denne uka med på et fiske som mange overser. Det er ikke nødvendigvis så lurt.

Harrfiske står nemlig svært høyt i kurs mange steder i Europa. I Norge, derimot, har harrfiske en status som gjør det vanskelig å bryte gjennom all prat om ørret og laks.

- Hvis nordavinden blåser og røya går ned og sturer eller ørreten er sær og vanskelig eller hva det enn er, så er det alltid mulig å fiske harr. Den er bitevillig og alltid til stede. Jeg er glad i harr, rett og slett. Og ikke minst; den lar seg fiske på en tid av året når veldig mye annet fiske er slutt, sier podcastens mest fiskegale faste medlem, Espen Farstad (NJFF).

Ifjor ble en makrellstørje solgt for 26 millioner kroner. Nå er fisken tilbake i Norge

• MATTEKST Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. FOTO David B. Torch

Storfisk. Å skjære ned en tunfisk er nesten som å slakte en okse. – Med fokus på å skjære laaange snitt og ikke «brekke» filettene, fikk vi løsnet de fire filetene på en ganske ok måte, sier Øyvind Hjelle.

Kokk Øyvind Hjelle viser hvordan du tilbereder den eksklusive delikatessen.

Ulovlige fiske kan bidra til at Melhusfossen blir stengt for fiske neste år. Miljødirektoratet foreslår å stenge deler av Audnaelva som resultat av ulovlig fiske, noe som medfører stor fortvilelse blant grunneierne i Melhusfossen.

Det er bare 9 dager igjen! 20.september avluttes årets jakt på storørreten i Randselva. På vår spesialside om Randselva og bloggene til Fiskedama, Ringerikes Sportsfiskere og Bjørn Smith, som har norgesrekorden for ørret tatt på flue, finner du masse av tips tor å delta i sluttspurten.

 Jakten på storørreten i Randselva er en årlig opplevelse selv om vannføringen nå er i minste laget. Å stå der i elva sammen med gangsfisken midt i den kåte bryllpsfesten gir deg likevel en sterk kontakt med naturmiljøet og noe av det liivet alle sportsfiskere elsker.

Tok opp 29 tonn med laks

BESTE SOMMER PÅ ÅTTE ÅR: I sommer er det tatt opp nærmere 30 tonn laks i Gaula. – Man skal tilbake til 2012 for å se lignende tall, sier daglig leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes oppsummerer sommerens laksefiske i Gaula.  Foto: Marit Langseth

For Norges største fiskevassdrag, Gaula, har sesongen for laksefiske vært bra. Daglig leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes, konkluderer med fine forhold og mye fisk, men dessverre også en del ulovlig fiske.

Toppår for laks i EidselvaSesongen 2020 er den tredje beste for laksefiske i Eidselva på 25 år. Med landa heile 2926 kg laks er det 34 prosent over gjennomsnittet på desse åra. I høve til tal fanga laks på heile 723, er det også eit rekordår.

Etter botnåret i 2014 med fanga berre 542 kg laks, har det blitt betre tider for laksefiske i Eidselva igjen. I år har det nådd eit toppår med heile 2926 kg fanga laks frå elva. Berre året 2012 (3136 kg) og året 2016 (3112 kg) kan vise til eit betre resultat dei siste 25 åra. Både Eid elveeigarlag og Eid sportsfiskelag peikar på mykje vatn i elva gjennom heile sesongen som ein viktig grunn til godt fiske.  FOTO: TAL FRÅ SSB

Mykje laks har gått opp ei stor lakseelv i Eidsdalen denne sommaren. Og mange av desse har også blitt fanga på land av lokale og tilreisande fiskarar. foto: arkiv 

NYHENDE

PUBLISERT:07 SEPTEMBER 2020 20:00SIST OPPDATERT:07 SEPTEMBER 2020 20:00

• Skrive av Inger Træen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fangstrapporten 2020 for Eidselva er klar. Den viser eit svært godt laksefiske denne sesongen. Det er landa heile 723 laks, eller 2926 kg. Går ein 25 år tilbake i tid, er det berre to år som ligg over årets sesong i høve til fangt i kilo. Det var i toppåret 2012 med 3136 kg laks, og 2016 då det blei fanga 3112 kg laks.

Toppår i tal på laksar

Når det gjeld talet på fanga laks er 2020 nær eit rekordår i høve til dei siste 25 åra. I sommar har det blitt landa heile 723 laksar frå Eidselva. Berre i 2001 blei det fanga fleire laksar i elva, med ein fangst på heile 831 laksar. Det er ein god del fleire enn dei andre rekordåra, 2016 som ligg med 681 laksar, og år 2000 med 645 laksar.

Snittvekta på lakse i år er på 4 kg. Dette er same talet som snittvekta for laks dei siste 25 åra. Rekna ut i frå kilo på både smålaks, mellomlaks og storlaks.

Meir storlaks

I år er det også fiska fleire storlaks i elva, i høve til snittet dei siste 25 åra. I sommar er det fiska opp 95 laksar på over sju kilo. Snittet på tal fanga storlaks dei siste 25 åra er 69 laksar over sju kilo. Men talet på storlaks kan variere mykje frå år til år. I fjor blei det landa heile 105 storlaks frå elva, medan det til dømes i 2015 blei fiska berre 24 laksar over sju kilo.

Mykje vatn i elva

Ei viktig årsak til godt fiske i Eidselva er mykje vatn i elva. I år har det vore særleg mykje vatn på grunn av store snømengder i fjellet, og bra med nedbør i juli. Mykje vatn gjer til at meir fisk går opp i elva. Den har også lettare for å bite på krooken, i høve til når elva er lita og meir stilleståande. Både leiar i Eid sportfiskelag, Karl Evjen, og leiar i Eid elveeigarlag, Per Ingvar Langeland, er svært godt nøgde med sesongen.

–Med ein av dei beste sesongane på mange år er vi svært godt nøgde med fangsten og tal på fiskarar som har kome til elva. Dette er med å gje Eidselva eit godt omdøme, og at fleire vil kome for å fiske også eit anna år, seier Langeland.

SYKKYLVEN (NRK): Laksen er nesten utrydda i fleire elvar på Sunnmøre, og det har blitt strengt forbode å fiske. No betalar oppdrettsselskap forskarar for å finne ut om dei har skulda.