Stans i laksefisket i Tanavassdraget i 2021

Noreg og Finland har blitt einige om å ikkje opne for noko laksefiske i Tanavassdraget den kommande fiskesesongen. Stansen gjeld alle reiskapar og alle delar av vassdraget.

-Den siste statusrapporten for laksebestandane i Tanavassdraget viste at fleire av dei største bestandane ikkje lengre har noko haustbart overskot.  Oppgangen av laks i vassdraget har gått jamt nedover dei siste åra. Når det ikkje er eit haustbart overskot i vassdraget, er naturmangfaldlova tydeleg på at det ikkje kan bli opna for fiske på desse bestandane, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Stansen i laksefisket i 2021 skjer i tråd med artikkel 16 i Tanaavtalen, der partane har ei plikt til å avgrense eller stanse fisket dersom tilhøva i vassdraget, slik som kritisk svikt i oppgangen av laks, tilseier det.

Lokal støtte for stans

Noreg og Finland vil fatte nasjonale vedtak om å stanse fisket på sine respektive delar av vassdraget. På bakgrunn av desse vedtaka nedfeller partane stansen i fisket i ein særskild protokoll til Tanaavtalen. Lokale rettshavarar på begge sider av vassdraget har vore involverte i diskusjonane. På norsk side har stansen i laksefisket støtte frå dei lokale representantane.

Når det ikkje blir opna for laksefiske i Tanavassdraget, inneber dette at ingen grupper av fiskarar kan fiske laks eller sjørøye den kommande sesongen. Stansen gjeld alle reiskap og alle deler av vassdraget. Klima- og miljødepartementet vil snart sende forslag til naudsynte endringar i dei tre fiskeforskriftene for Tanavassdraget ut på høyring.

Utvida fiske etter gjedde og sjøaure

I tillegg til endringar i føresegna om laksefiske, blir det foreslått å utvide fisket etter andre artar enn laks og sjørøye i vassdraget. Mellom anna går departementet inn for å opna for eit utvida fiske etter gjedde og sjøaure. Tanavassdragets fiskeforvaltning har foreslått dei fleste av endringane i fisket etter andre artar i dei norske delane av vassdraget, og vil òg få eit hovudansvar for administreringa av dette fisket på norsk side.

-No er det  avgjerande å bygge opp igjen desse viktige laksebestandane slik at dei komande generasjonane også skal få glede av å kunne hauste Tanalaks i framtida, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Viktig forvaltningsprinsipp vedtatt

Lakseelva Surna får mer vann og riktigere temperatur etter revisjonen av Folla-Vindøla, men det er lagt små begrensninger på effektkjøringen.

Foto: Hanne Simonsen

Fiskesesongen på åpent vann nærmer seg raskt. Er du usikker på hvor du skal legge første turen etter din favorittfisk, eller er du nysgjerrig på hvilke fiskearter som befinner seg i området der du bor? Da bør du planlegge fisketuren med artskart. 

​Kartet viser hvor arter er observert. ​Det viser ikke nødvendigvis utbredelsen til en art, men hvor en art er blitt registrert. ​

Metoden er lik på både PC og mobil. 

Steg 1: ​

Klikk deg inn på nettsiden. Skriv inn navnet på arten du ønsker å finne registreringer av. Her kan du bruke både norske og vitenskapelige navn (latinsk). 

Miljødirektoratet reduserer laksefisket i sjøen, i elver med lite laks og der rapporter om fangst mangler.

Det blir innstramminger i fiske med faststående redskaper, slik som kilenot som man ser på dette bildet. |FOTO: Kristian B. Rian

– For å beskytte sårbare bestander av vår viktige villaks mot overbeskatning, og for å sikre grunnlaget for et høstbart overskudd i framtiden, er vi dessverre nødt til å begrense laksefisket både i elv og i sjø, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har fått klarsignal fra Klima- og miljødepartementet (KLD) om å vedta nye regler for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i elv og sjø, i tråd med direktoratets innstilling. Laksefiske i sjø er inndelt i ti kystregioner og 37 fjordregioner. Den nye reguleringen innebærer at det ikke åpnes for laksefiske med faststående redskap i de ni kystregionene sør for Finnmark. 

– Det vil fortsatt være åpent for et begrenset fiske i noen fjordregioner. Antallet elver vi åpner for fiske i reduseres fra 1030 til 440, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Fiskeopplevelser i Sunnfjord 2021 

Hele familien ut i elva sammen med fisken! 

Fiskeopplevelser sommeren 2021

Bli med oss på våre guida fiskeopplevelser  i Europas rikeste aurevassdrag med fangstgaranti,  på toppturfiske etter storauren langs isgrønne i brevann, til  en av våre laks- og sjøørretelver eller med lokalkjent skipper og guide på jakt etter stortorsk og kveite ute i det vestnorske havgapet. Her er det nye fiskeprogrammet til Norsk Fiskesenter AS / Fiskeguiden.no for 2021. I tillegg  skreddersyr vi fiskepakker etter gjestenes ønsker.

Vi driver også med opplæring i fluefiske og andre fiskemetoder og selger og leier ut alt nødvendig fiskeutstyr samt  vadebukser og flytevester.  Kontakt Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. om mer info og booking.

Kom som du er. Vi kler deg opp med vadebukse, flytevest og annet nødvendig fiskeutstyr og fiskekort. Sammen med  lokalkjent guide blir du loset ut til de beste fiskeplassene, der du lærer deg den dagsaktuelle fisketeknikken for å lure fisken på kroken, alt etter værforhold, vannføring og temperatur. Du er garantert fangst og lærer deg å rense og filetere fisken, og servere den beinfri med tilbehør rett fra steikepanna.

Enten du er en enslig vandrer, dere er en kameratgjeng eller du kommer med hele familien, skal vi gi dere en trygg fiskeopplevelser dere aldri glemmer.

Ørretfiske i Jølstra.

Våre dagsturer for ørrrefiske i Jølstra koster fra kr. 900,- pr. person for minst 2 personer og inkluderer lokalkjent fiskeguide i 5  timer, fiskekort, leie av vadebukse, flytevest og fiskeutstyr.

Familiefiske med fangstgaranti.

Vi kan gi spesielle tilbud på ørretfiske for familier med barn ned til 5 år, og for gjester som aldri har tatt i ei fiskestang før.  Sammen med vår fiskeguide i 5 timer er du også her  garantert fangst. Pris kr. 900,- for voksne, kr. 700,- for barn. 

Fjellfiske i brevann med storørret

Sammen med vår guide tar vi en dagstur til Oldeskarsvatnet eller til et av de andre fjellvanna i  Nord-Europas største breområde,  Pris kr. 2000,- pr. person for minst 2 personer inkludert fiskeutstyr og guide. 

Laks- og sjøaurefiske

24 timers laks- og sjøørretfiske med fiskeguide i 5 timer, inkl. fiskekort og statens fiskeravgift og leie av fiskeutstyr som vadebukse og flytevest. Pakkepris fra kr. 2.750,- pr. person. 

Jakt på havets storvilt!

Bli med vår fiskeguide og lokalkjent skipper  med fullt profesjonelt utstyr på på jakt etter stortorsk,  kveite og annet av havets storvilt ytterst i havgapet på Sunnfjordkysten.  Prisen en drøy dagstur er kr. 1.800,- per person for minst 5 personer.

Trollingfiske /  dorgefiske fra båt i Jølstravatnet.

Sammen med vår guide  kan du få innføing i dorgefiske på våre kjente  storørretplasser i Jølstravatnet med eget eller leid utstyr. Avtal tid og pris med  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Database med over 2500 norske fiskeplasser.

Forøvrig er det bare å dukke inn i Databasen til nettmagasinet Fiskeguiden.no til de oppdaterte infosider for mer enn 2600 norske fiskeplasser  og erfarne  lokalkjente fiskere og guider som du kan gjøre direkte avtaler med.

Fiske på egenhånd? Kontakt profesjonell fiskeguide - i hvertfall den første dagen!

Fiskeguiden.no anbefaler sportsfiskere som kommer til nye fiskeplasser  å leie ev lokal fiskeguide den første dagen for å bli kjente med redskapen, fiskemåten og de beste fiskeplassene. Vi lærer deg også fluefiske, ultralett markfiske og nymfeteknikken.

Leie eller kjøpe håndplukket utstyr?

I våre fiskepakker med  guide, fiskekort, og alt nødvendig utstyr inkludert i prisen, men  fiskesenterets base i Fiskekroken i Jølstramuseet kan  du også kjøpe fiskekort og  leie komplett utstyr til ultralett markfiske, fluefiske, slukfiske og havfiske om du vil fiske på egenhånd. Vi har også salg av nytt og brukt utstyr spesielt håndplukket til rimelige priser for ørret, sjøørret, laks og sjøfiske i Sunnfjord.

Mer info og bestilling:

Norsk Fiskesenter AS / Fiskeguiden.no

har sin base i Fiskekroken i Jølstramuseet,

Håvardtunvegen 10, 6847 Vassenden i Jølster.

ring + 47 911 39 552. eller mail

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Villaksauksjonen 2021 – på nett 10.-25.mars

Kjære Villaksvenn,

I november skulle vi ha arrangert årets Villaksauksjon, den 16de i en ubrutt rekke. Et lyspunkt i høstmørket som med årene har blitt til en tradisjon og institusjon i seg selv. Et sted villaksvenner møtes, diskuterer, byr på fiske og produkter og hygger seg.  Dette satt dessverre Covid-19 en effektiv stopper for. Som erstatning realiserer vi nå en digital auksjon for den som glapp.

Villaksauksjonen på nett 2021 starter 10.mars kl. 20.00 og varer fram til 25.mars. Elvene er nå på plass, men det kan komme til noen underveis så følg med! Alt fiske gjelder for sesongen 2021. Hver elv er åpen for bud i ca 1 uke innenfor perioden, start og slutt tider er oppført for hver elv. Vær oppmerksom på «kjøp nå» knappen som er synlig kort tid etter at objektet er åpnet for bud. Her har man muligheten til å sikre seg objektet med en gang, før budfristen går ut.

Auksjonen er åpen for alle. For å gi bud må man registrere seg med brukernavn og passord, på samme måte som i en vanlig nettbutikk. Enkel forklaring for registrering kommer opp når man trykker på budknappen. Hvis noen trenger hjelp til registrering eller bud, send en e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vi håper flest mulig kan være med og by. Alle inntekter går til støtte for arbeidet med å beskytte våre ville laks og sjøørret. I en krevende koronatid har disse lett for å falle utenfor agenda og trenger derfor enda mer hjelp enn før!

Styret har foreløpig besluttet følgende donasjoner for 2021:

• Norske Lakseelver, arbeide for å legge om oppdrettsnæringen til bærekraftige driftsformer: NOK 400 000
• Habitatsforbedring for oppvekst av smolt i Sautso området i Altaelva: NOK 200 000
• Forbedrede gyte levevilkår for sjøørret i mindre vassdrag: NOK 500 000 – Søknadsprosess kommer. Se video om et flott tiltak som allerede er i gang.

Viser 1–10 av 35 resultater

  Standard sortering  Sorter etter popularitet  Sorter etter siste  Sorter etter pris: lav til høy  Sorter etter pris: høy til lav  Sort by current bid: Low to high  Sort by current bid: High to low  Sort auction by ending soonest  Sort auction by recently started  Sort auction by most active 

• 
• AAELVAStarting bid:kr10,000.00Auction not started
• 
• ALTAELVAStarting bid:kr130,000.00Auction not started
• 
• ÅRØYELVAStarting bid:kr21,000.00Auction not started
• 
• BOLSTADELVAStarting bid:kr11,000.00Auction not started
• 
• ETNEStarting bid:kr4,000.00Auction not started
• 
• FIGGJOStarting bid:kr9,000.00Auction not started
• 
• FUSTA (SOLGT)kr0.00Kjøp
• 
• GAULA – NFCStarting bid:kr12,000.00Auction not started
• 
• GAULA FRØSETHØLEN ÅPNINGSFISKEStarting bid:kr8,500.00Auction not started
• 
• GAULA FRØSETHØLEN JULIStarting bid:kr15,000.00Auction not started

• 1
• 2
• 3
• 4
• →

Søk

Søk etter: 

Tilfeldige auksjoner

•  ORKLA – MIDTRE/ ØVRE EKLI Starting bid: kr17,000.00Starting in2
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  STJØRDALSELVA EINANG GÅRD Starting bid: kr9,000.00Starting in6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  ETNE Starting bid:kr4,000.00Starting in5
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  ALTAELVA Starting bid:kr130,000.00Starting in1
  Week1
  Day6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  STRYNEELVA – KIRKEEIDE Starting bid: kr6,000.00Starting in2
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  GAULA – NFC Starting bid: kr12,000.00Starting in1
  Week1
  Day6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  LOENELVA Starting bid:kr2,500.00Starting in6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  STRYNEELVA YTREEIDE Starting bid: kr2,500.00Starting in1
  Week0
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  REPPARFJORDELVAStarting bid: kr6,000.00Starting in1
  Week0
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  SYLTEFORDELVAStarting bid: kr4,000.00Starting in

Klima- og miljøministeren strammer inn mulighetene for å drive sjølaksefiske i inneværende år. Det er klart etter at han sendte ut en pressemelding like før helga. Sjølaksefiske vil ikke være tillatt andre steder enn i Finnmark.

- Mange av de over 400 villaksbestandene i Norge er truet og står i fare for å bli beskattet for hardt, hevder minister Sveinung Rotevatn.

Det blir derfor ikke lenger tillatt å fiske villaks i kystområdene utenom Finnmark. I Finnmark blir fiske med krokgarn ulovlig.

– Vi har et unikt mangfold av laksebestander i Norge som vi må ta vare på. I dag er mange av bestandene små og truet. Derfor gjør vi nå innstramminger i sjølaksefisket for å gi villaksen et bedre vern, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Miljødirektoratet har lagt fram et forslag til nye reguleringer av fisket i sjø av anadrome laksefisk fra 2021, det vil i hovedsak si villaks, sjøørret og sjørøye.  Departementet slutter seg til forslaget. Hovedtrekkene i forslaget er at det ikke lenger blir åpnet for fiske med krokgarn i Finnmark, og at det ikke blir åpnet for fiske i kystområdene med unntak av Finnmark.

Naturmangfoldloven åpner kun opp for fiske på laksebestander som har et høstbart overskudd. Derfor anbefaler Miljødirektoratet å redusere fisket på blandede villaksbestander, og dette fisket går først og fremst for seg i kystområdene.

Sjøfisket etter laks er inndelt i ulike kyst- og fjordområder, og den nye reguleringen vil innebære at det ikke blir åpnet for laksefiske i kystområdene utenom Finnmark. Grunnen til dette er at jo lenger man kommer fra vassdraget, jo flere laksebestander er det som vandrer i det samme området. I kystområdene er det flere titalls bestander som blander seg, og en har da liten kontroll med om man fisker på en sterk og bærekraftig bestand eller på en sårbar bestand fra et vassdrag som ikke er åpnet for fiske i det hele tatt, skriver ministeren.

Vitenskapelige råd for lakseforvaltning anslår at det er 97-100 prosent risiko for at sårbare bestander i kystområdene blir beskattet for hardt, og har tilrådt at det ikke bør åpnes for fiske i disse områdene. Det vil fremdeles bli åpnet for sjølaksefiske i de fleste fjordområdene.

Fisket med krokgarn har allerede vært avviklet ellers i landet, og nå vil det altså heller ikke bli åpnet for å benytte krokgarn i sjølaksefisket i Finnmark. Krokgarnet fisker selektivt og beskatter i stor grad den mellomstore hunnlaksen, som er svært verdifull som gytelaks.

- Det er ikke enkelt å avgrense en aktivitet som har lange tradisjoner i kystkulturen. Jeg forstår sjølaksefiskarene sitt skuffelse. Samtidig er dette altså nødvendig for å ivareta de nasjonale og internasjonale forpliktelsene våre til å ivareta naturmangfoldet i sjøen, sier Sveinung Rotevatn.

Miljødirektoratet skal evaluere effekten av reguleringene etter et år for å se om de er egnet til å oppfylle formålet i KLDs føring, og om de opprettholder en viss balanse mellom fisket i vassdrag og sjø.

Gode fiskeforhold med jevn vannføring og økt fiskekortsalg blant nordmenn som ferierte hjemme, var nok en medvirkende årsak til at sportsfiske etter laks i norske elver var betraktelig bedre enn de siste årene, sier generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen,Norske Lakseelver er likevel bekymret for situasjonen for villaksen. Antallet laks som kommer tilbake fra havet og opp i elvene er halvert i løpet av de siste tretti årene. Forskerne peker på lakseoppdrett og vannkraft som de største truslene man kan gjøre noe med. 

Laksefiskere som digger Reisaelva fikk seg et sjokk da de fikk se de nye fiskereglene for vassdraget. Nytt av året er at laksen  totalfredes på alle mandager og tirsdager gjennom  hele sesongen., fra  sesongåpning 1. juli kl. 10.00 til og med 15.august, forteller daglig leder Hermann O. Hermansen i Reisa Elvelag  til Fiskeguiden.no

MÅ KLARE SEG SJØL: Statsforvalteren i Innlandet anbefaler at settefiskprogrammet for hunderørreten - og dermed det meste av mjøsørreten - stanses. Foto: Arkivbilde

– Vi føler oss overkjørt. Hele prosessen fra Statsforvalterens side er merkelig, sier Morten Øverby i Mjøsa Felles Fiskerforening.

I alt 11 klager – blant annet fra fiskerorganisasjoner og ordførere – kom inn til Statsforvalteren i Innlandet (tidligere Fylkesmannen) da forslaget om å stanse settefiskprogrammet for mjøsørreten ble sendt ut på høring i fjor.

Nå er rapporten sendt videre til Miljøtoratet, med en klar oppfordring om å stanse programmet. Alle motargumenter er avvist.direk

«Bestanden av hunderaure er kraftig styrket de senere årene. Hunderaurens naturlige rekruttering er nå så god at Statsforvalteren mener det ikke lenger er nødvendig å forsterke den med utsetting av settefisk», heter det i meldingen på hjemmesiden til Statsforvalteren i Innlandet.

Statsforvalterens hovedargument mot å fortsette utsettingen er at det kan ha betenkelige genetiske effekter på fiskestammen. 

«Det er derfor et mål å først og fremst legge til rette for naturlig rekruttering», heter det.

En drapsmaskin

– Det er sterkt beklagelig at våre synspunkter ikke er tatt hensyn til. Vi føler vi hadde gode argumenter. Heller ikke spørsmålene vi har stilt, er det gitt svar på i meldingen, sier Morten Øverby.

Han uttaler seg på vegne av alle fiskerforeningene rundt Mjøsa, som alle er svært kritiske til å stanse settefiskprogrammet på nåværende tidspunkt.

Fiskerne får massiv ordførerstøtte: – Dette er å gamble med framtida til mjøsørreten

– Hvorfor ikke gjøre som i lakseforvaltningen? spør Øverby og forteller at laksen i mange elver blir hurtigtestet før den benyttes i settefiskproduksjonen.

– Det er helt riktig at det er bra med fisk i Mjøsa nå. Det viser at settefiskprogrammet har vært en suksess. Før det stanses, må det gjøres noe med hovedproblemet; Hunderfossen. Demningen er som en drapsmaskin for gytende ørret, mener Øverby.

Sikker død i møte

Han er enig at en ikke skal klusse med naturen, men mener utsetting av fisk er en forutsetning for å holde bestanden oppe så lenge store mengder fisk stryker med i turbinene i Hunderfossen.

– Gitterstørrelsen ved inntaket til turbinene er 12 centimeter. Det er temmelig stor fisk som slipper igjennom og går en sikker død i møte med turbinene, sier Øverby.

LES MER

Hunderauren – vår mest verdifulle aurestamme

I meldingen skriver Statsforvaltningen I Innlandet at storørretstammene i Mjøsa og Lågen har vært og er skadet av en rekke inngrep. Gjennom en årrekke har det vært produsert og satt ut settefisk av Hunderstammen for å avbøte skader som følge av kraftutbyggingene i Hunderfossen, Moksa kraftverk og reguleringen av Mjøsa.

«Bestanden av hunderaure har i mange år vært overvåket gjennom registrering av oppgangen av gytevandrende hunderaure i fisketrappa i Hunderfossen. De senere år har oppgangen økt kraftig. Det er mengden naturlig rekruttert aure som har økt. Dette viser tydelig at den naturlige rekrutteringen av hunderaure har vært betydelig sterkere enn tidligere», sies det.

Føler seg overkjørt

Samtidig pekes det på at det er en forutsetning at det sterke fokuset på å unngå skader av nye inngrep opprettholdes, og at fiskernes måtehold i beskatningen av storaure fortsetter.

FØLER SEG OVERKJØRT: Morten Øverby i Mjøsa Felles Fiskerforening. Foto: Privat

– Vi frykter selvsagt at det er oss fiskere som må betale for en redusering av bestanden; at det vil komme endringer i fiskeregler. Likevel er ikke dette hovedpoenget vårt. Skal settefiskprogrammet stanses, må det ligge tiltak i bunn som oppveier for det. Nå er det lagt opp til å vente og se skadeomfanget. Den er merkelig, hele prosessen, og vi føler oss overkjørt, sier Morten Øverby.

Han ønsker at settefiskprogrammet fortsettes fram til det er gjort tiltak ved dammen i Hunderfossen som hindrer gytefisken i å dø på vei ned til Mjøsa igjen.

– Vi har fått signaler om at demningen i Hunderfossen er gammel og snart må bygges om. Hvorfor ikke vente til det skjer? spør Øverby og bemerker også alle «uhellene» som har ført til plutselig lav vannstand og sprellende fisk på land.

Han har vært i dialog med flere av lederne i fiskerforeningene rundt Mjøsa, og de ser nå på mulighetene for å klage ytterligere på innholdet i rapporten.

Villaksen i Namsen er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks

Publisert: 10. januar 2021
Tekst: NINA og Havforskningsinstituttet

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport. 

Namsen er ett av de nasjonale laksevassdragene hvor det er påvist genetiske endringer. Foto: Eva Thorstad, NINA.

I Norge er det 53 laksevassdrag som er gitt spesiell beskyttelse mot menneskelige inngrep, såkalte nasjonale laksevassdrag. Alle disse er nå klassifisert med hensyn til genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks. 

Store genetiske endringer som følge av innblanding med rømt oppdrettslaks er påvist i en fjerdedel av de nasjonale laksevassdragene og moderate genetiske endringer er påvist i ytterligere en femtedel – blant disse er ett av våre største laksevassdrag, Namsen. 

Dette kommer fram i en ny rapport der NINA har samarbeidet med Havforskningsinstituttet om å kategorisere 239 ville laksebestander med hensyn til genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks.

Fiske på Finnmarkseiendommen

www.fefo.no / tel + 47 78 95 50 00  / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. / Facebook  /  Instagram

Jan Henrik Hætta

seniorrådgiver kommunikasjon /

seniorráđđeaddi gulahallan  

mobiltlf 412 77 778 / servicetlf 78 95 50 00

https://www.fiskeguiden.no/a0e0fa01-7f48-4335-9c90-8a731ad14c81" alt="image001.jpg" />
Hjemmeside   -  Facebook  -  Instagram

Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 16. desember 2020 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, § 36, § 37, § 52 og § 59 og forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3.

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard, og for norske fartøy også i farvann under andre lands jurisdiksjon og i internasjonalt farvann.

?

§ 2.Generelt forbud

Det er forbudt å fiske og lande makrellstørje i 2021. Forbudet gjelder også fritidsfiske.

§ 3.Rapportering og havneanløp ved bifangst

Ved bifangst av makrellstørje i fisket etter andre arter skal norsk FMC kontaktes på telefon 55 23 83 36.

Fartøy som har fått bifangst skal sende posisjonsrapportering og rapportere elektronisk fangst- og aktivitetsdata i samsvar med forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften). Melding om havneanløp etter nevnte forskrift § 13 skal sendes senest fire timer før estimert anløp havn. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra firetimersfristen.

Fangst av makrellstørje kan kun landes til havner utpekt særskilt til dette formålet i ICCAT. Dersom fartøyet skal lande i utenlandsk havn, må fartøyet sende forhåndsmelding om havneanløp i samsvar med gjeldende krav i ICCAT.

§ 4.Forbud mot omlasting

Det er forbudt å omlaste makrellstørje.

§ 5.Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan pålegge fartøy som får bifangst av makrellstørje å ta prøver av fangsten og sende disse prøvene til Havforskningsinstituttet.

Fiskeridirektoratet kan endre forskriften.

§ 6.Overtredelsesgebyr

Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven.

§ 7.Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften straffes i henhold til og havressurslova § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 8.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2021.

Beste laksefiske på fem år

Sommerens sportsfiske etter laks i norske elver var det beste siden sesongen 2015. Om lag 129 500 laks ble fanget og det var mange som prøvde lykken, fastslår Norske lakseelver.no

Det store og komplekse Drammensvassdraget har vært en utfordring for arbeidet mot Gyrodactylus i Norge.  Nå ser det ut som om man har funnet en vei videre.

SIGURD HYTTERØD

TIRSDAG 19.MAI 2020 / 11:05

Sigurd Hytterød | Fagsjef i Norske Lakseelver  |  Foto: Hans-Kristian Krogh Hanssen

Hytterød har vært Veterinærinstituttets prosjektleder i Gyroklorprosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, NINA og Veterinærinstituttet.

Laksen i drammenselva har vært infisert med Gyrodactylus salaris siden 1987. Regionen har ikke vært på behandlingskartet, men de siste to årene har myndighetene satt i gang flere tiltak som er direkte knyttet til bekjempelse av parasitten. De har samlet kloke hoder i flere fora, og man kan skimte lys i enden av tunellen. Stopp i fiskeutsettingene og stenging av Hellefossen vil koste for Drammensregionen på kort sikt, men planene er at det som ofres skal betale seg med renter om noen år. Fagmiljøene mener at parasitten kan utryddes, men det krever trolig en kombinasjon av etablert kunnskap, nytenkning og metodeutvikling. Det som skal skje de neste to årene kan bli avgjørende for Drammenslaksens skjebne.

Norske myndigheter har som mål å utrydde G. salaris fra alle norske elver der parasitten er etablert. Drammenselva og Lierelva med de store brakkvannsområdene som Drammensfjorden representerer har imidlertid vært sett på som svært krevende med tanke på å utrydde parasitten. I Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salarisfor perioden 2014-2016 ble det for første gang skissert behandlingsrelevante aktiviteter i Drammensregionen, blant annet kartlegging av utbredelsesområdet for G. salaris, etablering av en arbeidsgruppe for å vurdere om behandling er mulig, samt forslag om å stenge laksetrappa i Hellefossen.

Drammenselva huser stor laks.

Fotograf

Hans Kristian Krogh-Hansen

Forberedelsene

En forutsetning for at behandling i det hele tatt skal være aktuelt i Drammensregionen, er at G. salaris ikke forekommer i innsjøer og elver ovenfor lakseførende strekninger i Drammensvassdraget. Like etter at G. salaris ble oppdaget i Tyrifjorden, ble parasitten påvist i ytterligere seks oppdrettsanlegg for regnbueørret. Alle i tilknytning til store innsjøer i nedslagsfeltet til Drammenselva. I perioden 2013 – 2018 gjennomførte derfor Veterinærinstituttet en kartlegging for å avklare usikkerheten rundt spørsmålet om G. salaris fortsatt finnes i områdene der den ble introdusert på 80-tallet. Utredningen ble ferdigstilt høsten 2018, og Veterinærinstituttet har konkluderte med at parasitten, med høy grad av sikkerhet, ikke forekommer ovenfor Embretsfoss i Drammenselva. Omtrent på samme tid konkluderte en arbeidsgruppe for Drammensregionen med at G. salariskan utryddes ved hjelp av eksisterende bekjempelsesmetoder. Arbeidsgruppa hadde som mandat å vurdere alle tilgjengelige behandlingsalternativer og muligheter for å utrydde parasitten, beskrive hvilke strategier og metoder som kan benyttes, vurdere sannsynligheten for å lykkes med bekjempelse av G. salaris i smitteregionen, og beregne kostnadene ved de ulike strategiene/metodene.

De spesielle forholdene i Drammensfjorden med et stort ferskvannslokk helt ut til Svelvik, og kjent forekomst av infiserte laksunger i deler av dette systemet, krever trolig nytenkning og en annen behandlingsstrategi enn den som er benyttet tidligere.

Mye ferskvann i fjorden
Gruppa pekte på flere utfordringer ved en eventuell behandling, og Drammensfjorden med sitt ferskvannslag og forekomst av infiserte laksunger ble vurdert som den største. Stor fiskeartsrikdom og bevaringsbehov for arter med lite kjent biologi ble også trukket frem som en kompliserende faktor. Andre utfordringer som er kjent fra tidligere behandling av smitteregioner, som for eksempel infrastruktur med rørsystemer under bysentrum, kan trolig håndteres med «standard» tiltak. De spesielle forholdene i Drammensfjorden med et stort ferskvannslokk helt ut til Svelvik, og kjent forekomst av infiserte laksunger i deler av dette systemet, krever trolig nytenkning og en annen behandlingsstrategi enn den som er benyttet tidligere. Flere gjentatte behandlinger, utprøving av ny metodikk, tiltak som reduserer behandlingsområdet, og tiltak som reduserer antallet laksunger i området som skal behandles var blant hovedanbefalingene fra arbeidsgruppa til forvaltningen. Flere av de anbefalte tiltakene er allerede godt i gang.

Stengt laksetrapp
I 2019 stengte Mattilsynet fisketrappa i Hellefoss. Enkelte hevder at laksen på gitte vannføringer kan passere fossen uten å bruke trappa, og det bør derfor vurderes å sikrer at anadrom fisk ikke kommer seg forbi. Full stopp for laksen ved Hellefoss vil ifølge arbeidsgruppa øke sannsynligheten for å lykkes med utryddelse av G. salaris ved en kommende behandling. Forvaltningene har også besluttet å stoppe utsettingen av laksunger i Drammenselva og Lierelva. Dette vil redusere smittepresset fra Drammensregionen mot andre elver i Oslofjorden, langs kysten mot Numedalslågen i sørvest og mot Glomma i sørøst. I tillegg vil tiltaket redusere laksepopulasjonen ved at færre laks vender tilbake for å gyte. Metodeutvikling har i flere år vært et satsningsområde fra forvaltningen, og i løpet av 2020/2021 vil det trolig bli avklart om klorforbindelser kan tas i bruk for å bekjempe parasitten. Alt dette gjennomføres for å øke sannsynligheten for å lykkes med bekjempelsen av G. salaris, og tiltakene er et tydelig signal om at myndighetene har konkrete planer om å utrydde parasitten fra Drammensregionen.

Fra rotenon ….
Rotenonbehandling har utryddet G. salaris fra mange vassdrag og per i dag er 37 av 38 norske laksevassdrag friskmeldte etter rotenonbehandling. Metoden baserer seg på å drepe verten, den atlantiske laksen, og dermed dør også parasitten. All annen fisk i vassdraget dør også under en rotenonbehandling, og metoden har møtt motstand i flere regioner. Etter 2002 har rotenonmetoden vist seg som en robust metode, og alle behandlingene har vært vellykkede. I Drammensregionen er det som nevnt pekt på utfordringer som ikke har eksistert i andre smitteregioner. Det store antallet fiskearter i Drammenselva sammen med store fiskebiomasser i brakkvannsområdet har trolig bidratt til å gjør terskelen høy for rotenonbehandling i denne regionen. Bruk av rotenonmetoden vil også utgjøre en stor belastning på miljøet hvis arbeidsgruppas anbefaling om flere gjentatte behandlinger skal følges. Disse premissene er trolig en hovedårsak til at Miljødirektoratet i flere år har satset på utvikling av nye behandlingsmetoder til bekjempelse av G. salaris. Nå kan denne satsningen vise seg å bli løsningen for Drammenselva. Lærdalselva er et eksempel på at parasitten kan utryddes med skånsom behandling der fisken overlever. Lærdalselva ble friskmeldt for G. salaris i 2017, fem år etter at vassdraget var behandlet med aluminiumsmetoden.

Klormengden som kreves er lavere enn det som tilsettes i vannverk for å desinfisere drikkevann i Norge.

… til klor
Forskningsgruppa som utviklet aluminiumsmetoden har i flere år jobbet med enda et skånsomt alternativ til rotenonbehandling, nemlig klorbehandling. I 2020 går Gyroklor-prosjektet, som finansieres av Miljødirektoratet, inn i det siste utviklingsåret. Forskere fra NIVA, NINA og Veterinærinstituttet har vist at klor i svært lave konsentrasjoner kan fjerne G. salaris fra laks, uten at fisken tar skade av behandlingen. Klormengden som kreves er lavere enn det som tilsettes i vannverk for å desinfisere drikkevann i Norge. Tidligere forsøk er gjort med lakseyngel, og i 2019 ble det gjennomført forsøk i Driva for å undersøke hvordan stor, voksen laks påvirkes av eksponering for klor innenfor de konsentrasjoner og eksponeringstider som er aktuelle ved en eventuell behandling (se Villaksnytt 2/2019). Rapporten fra dette forsøket kommer den 1. mars. I 2019 ble det også testet nyutviklet klordoseringsutstyr i stor skala ved fiskesperra i Snøvasmelan i Driva. Det nye doseringsutstyret er dimensjonert for høy vannføring og gir mulighet til svært presis og stabil dosering av kloramin ved at kjemikaliepumper styres automatisk etter endringer i vannføring. Utstyret er også designet for å ivareta sikkerhet, der pumpene stopper automatisk hvis det skulle skje uønskede hendelser. Foreløpige resultater indikerer at utstyret fungerte godt, og forsøket anses som vellykket.

Venter i spenning
Klormetoden har flere elementer som gjør den interessant med tanke på behandling i Drammenselva. Kjemikaliene er kommersielle og lett tilgjengelige til en overkommelig pris. Effektfull behandling ved svært lave klorkonsentrasjoner gjør levering, lagring og utdosering av klor mulig, selv ved de høye vannføringene som kan forventes i Drammenselva. Alle forsøk med G. salaris og klor viser også at det er en god terapeutisk margin mellom laks og parasitt. Det gjenstår å utrede om enkelte fiskearter i Drammenselva er spesielt følsomme for kloreksponering, men all kunnskap om miljøpåvirkning i akvatiske miljøer tilsier at laksen er blant de mest følsomme fiskeartene. Klormetoden oppfyller dermed mange av kriteriene som er nevnt i arbeidsgruppas anbefaling til forvaltningen, og laksemiljøet i Drammensregionen venter spent på om forskere og forvaltning kommer frem til at klor er rett medisin for Drammenselva.