Det store og komplekse Drammensvassdraget har vært en utfordring for arbeidet mot Gyrodactylus i Norge. Nå ser det ut som om man har funnet en vei videre.
SIGURD HYTTERØD
TIRSDAG 19.MAI 2020 / 11:05
Sigurd Hytterød | Fagsjef i Norske Lakseelver | Foto: Hans-Kristian Krogh Hanssen
Hytterød har vært Veterinærinstituttets prosjektleder i Gyroklorprosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, NINA og Veterinærinstituttet.
Laksen i drammenselva har vært infisert med Gyrodactylus salaris siden 1987. Regionen har ikke vært på behandlingskartet, men de siste to årene har myndighetene satt i gang flere tiltak som er direkte knyttet til bekjempelse av parasitten. De har samlet kloke hoder i flere fora, og man kan skimte lys i enden av tunellen. Stopp i fiskeutsettingene og stenging av Hellefossen vil koste for Drammensregionen på kort sikt, men planene er at det som ofres skal betale seg med renter om noen år. Fagmiljøene mener at parasitten kan utryddes, men det krever trolig en kombinasjon av etablert kunnskap, nytenkning og metodeutvikling. Det som skal skje de neste to årene kan bli avgjørende for Drammenslaksens skjebne.
Norske myndigheter har som mål å utrydde G. salaris fra alle norske elver der parasitten er etablert. Drammenselva og Lierelva med de store brakkvannsområdene som Drammensfjorden representerer har imidlertid vært sett på som svært krevende med tanke på å utrydde parasitten. I Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salarisfor perioden 2014-2016 ble det for første gang skissert behandlingsrelevante aktiviteter i Drammensregionen, blant annet kartlegging av utbredelsesområdet for G. salaris, etablering av en arbeidsgruppe for å vurdere om behandling er mulig, samt forslag om å stenge laksetrappa i Hellefossen.
Drammenselva huser stor laks.
Fotograf
Hans Kristian Krogh-Hansen
Forberedelsene
En forutsetning for at behandling i det hele tatt skal være aktuelt i Drammensregionen, er at G. salaris ikke forekommer i innsjøer og elver ovenfor lakseførende strekninger i Drammensvassdraget. Like etter at G. salaris ble oppdaget i Tyrifjorden, ble parasitten påvist i ytterligere seks oppdrettsanlegg for regnbueørret. Alle i tilknytning til store innsjøer i nedslagsfeltet til Drammenselva. I perioden 2013 – 2018 gjennomførte derfor Veterinærinstituttet en kartlegging for å avklare usikkerheten rundt spørsmålet om G. salaris fortsatt finnes i områdene der den ble introdusert på 80-tallet. Utredningen ble ferdigstilt høsten 2018, og Veterinærinstituttet har konkluderte med at parasitten, med høy grad av sikkerhet, ikke forekommer ovenfor Embretsfoss i Drammenselva. Omtrent på samme tid konkluderte en arbeidsgruppe for Drammensregionen med at G. salariskan utryddes ved hjelp av eksisterende bekjempelsesmetoder. Arbeidsgruppa hadde som mandat å vurdere alle tilgjengelige behandlingsalternativer og muligheter for å utrydde parasitten, beskrive hvilke strategier og metoder som kan benyttes, vurdere sannsynligheten for å lykkes med bekjempelse av G. salaris i smitteregionen, og beregne kostnadene ved de ulike strategiene/metodene.
De spesielle forholdene i Drammensfjorden med et stort ferskvannslokk helt ut til Svelvik, og kjent forekomst av infiserte laksunger i deler av dette systemet, krever trolig nytenkning og en annen behandlingsstrategi enn den som er benyttet tidligere.
Mye ferskvann i fjorden
Gruppa pekte på flere utfordringer ved en eventuell behandling, og Drammensfjorden med sitt ferskvannslag og forekomst av infiserte laksunger ble vurdert som den største. Stor fiskeartsrikdom og bevaringsbehov for arter med lite kjent biologi ble også trukket frem som en kompliserende faktor. Andre utfordringer som er kjent fra tidligere behandling av smitteregioner, som for eksempel infrastruktur med rørsystemer under bysentrum, kan trolig håndteres med «standard» tiltak. De spesielle forholdene i Drammensfjorden med et stort ferskvannslokk helt ut til Svelvik, og kjent forekomst av infiserte laksunger i deler av dette systemet, krever trolig nytenkning og en annen behandlingsstrategi enn den som er benyttet tidligere. Flere gjentatte behandlinger, utprøving av ny metodikk, tiltak som reduserer behandlingsområdet, og tiltak som reduserer antallet laksunger i området som skal behandles var blant hovedanbefalingene fra arbeidsgruppa til forvaltningen. Flere av de anbefalte tiltakene er allerede godt i gang.
Stengt laksetrapp
I 2019 stengte Mattilsynet fisketrappa i Hellefoss. Enkelte hevder at laksen på gitte vannføringer kan passere fossen uten å bruke trappa, og det bør derfor vurderes å sikrer at anadrom fisk ikke kommer seg forbi. Full stopp for laksen ved Hellefoss vil ifølge arbeidsgruppa øke sannsynligheten for å lykkes med utryddelse av G. salaris ved en kommende behandling. Forvaltningene har også besluttet å stoppe utsettingen av laksunger i Drammenselva og Lierelva. Dette vil redusere smittepresset fra Drammensregionen mot andre elver i Oslofjorden, langs kysten mot Numedalslågen i sørvest og mot Glomma i sørøst. I tillegg vil tiltaket redusere laksepopulasjonen ved at færre laks vender tilbake for å gyte. Metodeutvikling har i flere år vært et satsningsområde fra forvaltningen, og i løpet av 2020/2021 vil det trolig bli avklart om klorforbindelser kan tas i bruk for å bekjempe parasitten. Alt dette gjennomføres for å øke sannsynligheten for å lykkes med bekjempelsen av G. salaris, og tiltakene er et tydelig signal om at myndighetene har konkrete planer om å utrydde parasitten fra Drammensregionen.
Fra rotenon ….
Rotenonbehandling har utryddet G. salaris fra mange vassdrag og per i dag er 37 av 38 norske laksevassdrag friskmeldte etter rotenonbehandling. Metoden baserer seg på å drepe verten, den atlantiske laksen, og dermed dør også parasitten. All annen fisk i vassdraget dør også under en rotenonbehandling, og metoden har møtt motstand i flere regioner. Etter 2002 har rotenonmetoden vist seg som en robust metode, og alle behandlingene har vært vellykkede. I Drammensregionen er det som nevnt pekt på utfordringer som ikke har eksistert i andre smitteregioner. Det store antallet fiskearter i Drammenselva sammen med store fiskebiomasser i brakkvannsområdet har trolig bidratt til å gjør terskelen høy for rotenonbehandling i denne regionen. Bruk av rotenonmetoden vil også utgjøre en stor belastning på miljøet hvis arbeidsgruppas anbefaling om flere gjentatte behandlinger skal følges. Disse premissene er trolig en hovedårsak til at Miljødirektoratet i flere år har satset på utvikling av nye behandlingsmetoder til bekjempelse av G. salaris. Nå kan denne satsningen vise seg å bli løsningen for Drammenselva. Lærdalselva er et eksempel på at parasitten kan utryddes med skånsom behandling der fisken overlever. Lærdalselva ble friskmeldt for G. salaris i 2017, fem år etter at vassdraget var behandlet med aluminiumsmetoden.
Klormengden som kreves er lavere enn det som tilsettes i vannverk for å desinfisere drikkevann i Norge.
… til klor
Forskningsgruppa som utviklet aluminiumsmetoden har i flere år jobbet med enda et skånsomt alternativ til rotenonbehandling, nemlig klorbehandling. I 2020 går Gyroklor-prosjektet, som finansieres av Miljødirektoratet, inn i det siste utviklingsåret. Forskere fra NIVA, NINA og Veterinærinstituttet har vist at klor i svært lave konsentrasjoner kan fjerne G. salaris fra laks, uten at fisken tar skade av behandlingen. Klormengden som kreves er lavere enn det som tilsettes i vannverk for å desinfisere drikkevann i Norge. Tidligere forsøk er gjort med lakseyngel, og i 2019 ble det gjennomført forsøk i Driva for å undersøke hvordan stor, voksen laks påvirkes av eksponering for klor innenfor de konsentrasjoner og eksponeringstider som er aktuelle ved en eventuell behandling (se Villaksnytt 2/2019). Rapporten fra dette forsøket kommer den 1. mars. I 2019 ble det også testet nyutviklet klordoseringsutstyr i stor skala ved fiskesperra i Snøvasmelan i Driva. Det nye doseringsutstyret er dimensjonert for høy vannføring og gir mulighet til svært presis og stabil dosering av kloramin ved at kjemikaliepumper styres automatisk etter endringer i vannføring. Utstyret er også designet for å ivareta sikkerhet, der pumpene stopper automatisk hvis det skulle skje uønskede hendelser. Foreløpige resultater indikerer at utstyret fungerte godt, og forsøket anses som vellykket.
Venter i spenning
Klormetoden har flere elementer som gjør den interessant med tanke på behandling i Drammenselva. Kjemikaliene er kommersielle og lett tilgjengelige til en overkommelig pris. Effektfull behandling ved svært lave klorkonsentrasjoner gjør levering, lagring og utdosering av klor mulig, selv ved de høye vannføringene som kan forventes i Drammenselva. Alle forsøk med G. salaris og klor viser også at det er en god terapeutisk margin mellom laks og parasitt. Det gjenstår å utrede om enkelte fiskearter i Drammenselva er spesielt følsomme for kloreksponering, men all kunnskap om miljøpåvirkning i akvatiske miljøer tilsier at laksen er blant de mest følsomme fiskeartene. Klormetoden oppfyller dermed mange av kriteriene som er nevnt i arbeidsgruppas anbefaling til forvaltningen, og laksemiljøet i Drammensregionen venter spent på om forskere og forvaltning kommer frem til at klor er rett medisin for Drammenselva.
