Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategori:

MÅ KLARE SEG SJØL: Statsforvalteren i Innlandet anbefaler at settefiskprogrammet for hunderørreten - og dermed det meste av mjøsørreten - stanses.

MÅ KLARE SEG SJØL: Statsforvalteren i Innlandet anbefaler at settefiskprogrammet for hunderørreten - og dermed det meste av mjøsørreten - stanses. Foto: Arkivbilde

– Vi føler oss overkjørt. Hele prosessen fra Statsforvalterens side er merkelig, sier Morten Øverby i Mjøsa Felles Fiskerforening.

I alt 11 klager – blant annet fra fiskerorganisasjoner og ordførere – kom inn til Statsforvalteren i Innlandet (tidligere Fylkesmannen) da forslaget om å stanse settefiskprogrammet for mjøsørreten ble sendt ut på høring i fjor.

Nå er rapporten sendt videre til Miljøtoratet, med en klar oppfordring om å stanse programmet. Alle motargumenter er avvist.direk

«Bestanden av hunderaure er kraftig styrket de senere årene. Hunderaurens naturlige rekruttering er nå så god at Statsforvalteren mener det ikke lenger er nødvendig å forsterke den med utsetting av settefisk», heter det i meldingen på hjemmesiden til Statsforvalteren i Innlandet.

Statsforvalterens hovedargument mot å fortsette utsettingen er at det kan ha betenkelige genetiske effekter på fiskestammen. 

«Det er derfor et mål å først og fremst legge til rette for naturlig rekruttering», heter det.

En drapsmaskin

– Det er sterkt beklagelig at våre synspunkter ikke er tatt hensyn til. Vi føler vi hadde gode argumenter. Heller ikke spørsmålene vi har stilt, er det gitt svar på i meldingen, sier Morten Øverby.

Han uttaler seg på vegne av alle fiskerforeningene rundt Mjøsa, som alle er svært kritiske til å stanse settefiskprogrammet på nåværende tidspunkt.

Fiskerne får massiv ordførerstøtte: – Dette er å gamble med framtida til mjøsørreten

– Hvorfor ikke gjøre som i lakseforvaltningen? spør Øverby og forteller at laksen i mange elver blir hurtigtestet før den benyttes i settefiskproduksjonen.

– Det er helt riktig at det er bra med fisk i Mjøsa nå. Det viser at settefiskprogrammet har vært en suksess. Før det stanses, må det gjøres noe med hovedproblemet; Hunderfossen. Demningen er som en drapsmaskin for gytende ørret, mener Øverby.

Sikker død i møte

Han er enig at en ikke skal klusse med naturen, men mener utsetting av fisk er en forutsetning for å holde bestanden oppe så lenge store mengder fisk stryker med i turbinene i Hunderfossen.

– Gitterstørrelsen ved inntaket til turbinene er 12 centimeter. Det er temmelig stor fisk som slipper igjennom og går en sikker død i møte med turbinene, sier Øverby.

LES MER

Hunderauren – vår mest verdifulle aurestamme

I meldingen skriver Statsforvaltningen I Innlandet at storørretstammene i Mjøsa og Lågen har vært og er skadet av en rekke inngrep. Gjennom en årrekke har det vært produsert og satt ut settefisk av Hunderstammen for å avbøte skader som følge av kraftutbyggingene i Hunderfossen, Moksa kraftverk og reguleringen av Mjøsa.

«Bestanden av hunderaure har i mange år vært overvåket gjennom registrering av oppgangen av gytevandrende hunderaure i fisketrappa i Hunderfossen. De senere år har oppgangen økt kraftig. Det er mengden naturlig rekruttert aure som har økt. Dette viser tydelig at den naturlige rekrutteringen av hunderaure har vært betydelig sterkere enn tidligere», sies det.

Føler seg overkjørt

Samtidig pekes det på at det er en forutsetning at det sterke fokuset på å unngå skader av nye inngrep opprettholdes, og at fiskernes måtehold i beskatningen av storaure fortsetter.

FØLER SEG OVERKJØRT: Morten Øverby i Mjøsa Felles Fiskerforening.

FØLER SEG OVERKJØRT: Morten Øverby i Mjøsa Felles Fiskerforening. Foto: Privat

– Vi frykter selvsagt at det er oss fiskere som må betale for en redusering av bestanden; at det vil komme endringer i fiskeregler. Likevel er ikke dette hovedpoenget vårt. Skal settefiskprogrammet stanses, må det ligge tiltak i bunn som oppveier for det. Nå er det lagt opp til å vente og se skadeomfanget. Den er merkelig, hele prosessen, og vi føler oss overkjørt, sier Morten Øverby.

Han ønsker at settefiskprogrammet fortsettes fram til det er gjort tiltak ved dammen i Hunderfossen som hindrer gytefisken i å dø på vei ned til Mjøsa igjen.

– Vi har fått signaler om at demningen i Hunderfossen er gammel og snart må bygges om. Hvorfor ikke vente til det skjer? spør Øverby og bemerker også alle «uhellene» som har ført til plutselig lav vannstand og sprellende fisk på land.

Han har vært i dialog med flere av lederne i fiskerforeningene rundt Mjøsa, og de ser nå på mulighetene for å klage ytterligere på innholdet i rapporten.

Kategori:
NYHETSBREV ONSDAG 3. FEBRUAR

Vinteren er en tøff tid for laksen

Aller først ber vi deg underskrive oppropet om oppdrett i Alta kommune. Dett er et initiativ fra Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI). Oppropet leveres kommunestyret 16/2. 

Så, til nyhetene.

Den siste tiden har det kommet stadig nye opplysninger om hvordan våre ville laksefisk får gjennomgå i regulerte elver. I Skjoma dør laksen på grunn av manglende minstevannføring, og i Åbjøravassdraget er resultatet det samme.

Fellesnevneren her er kraftselskapenes totale ansvarsfraskrivelse. «Vi forholder oss til driftsreglementet», er omkvedet fra Statkraft og Helgeland Kraft /NTE. Det er sikkert riktig, noe som understreker behovet for revisjoner og innføring av fornuftige vannføringsregimer i de regulerte elvene våre. Spesielt fordi det fortsatt er nok av politikere som drømmer om å legge de siste vassdragene i rør. Det kommer stadig opp forslag om å bygge ut vernede vassdrag.

Namsenvassdraget har man i tillegg greid å bygge en ny demning som lekker tungmetaller. Valg av grønnstein i den nye dammen ved Namsvatn, har medført at bl.a. krom, nikkel og kobber vil leke ut i Namsen. Dette er metaller som kan være dødelige for lakseungene og annet liv i elva. Også her er det kraftverket som har gjort en slett jobb. NTE står til stryk. Demningen bør kort og godt rives og bygges på nytt om man ønsker at laksen skal fortsette å overleve i Namsenvassdraget. Uttalelsen fra NTE er at «det vil normalisere seg» …

En positiv ting, er at klagen fra ti organisasjoner på dumpingen av masser i Stjørdalselva i forbindelse med Nye Veiers arbeid på ny E6, har nådd fram. Dermed stoppes arbeidet, men mye av skaden har allerede skjedd. Kommunen som ga tillatelsen, har brutt lovverket, og det er utrolig at det stadig skjer slike ting i Trøndelag, hvor inntektene fra sportsfiske etter laks er de høyeste i landet og hvor ordførere stadig stiller opp og deltar på arrangement for villaksen.

EU har kommet med nye krav som må oppfylles for at kraft fra vannkraft skal kunne selges som grønn energi. Det har fått vannkraftbransjen til å gå til motangrep, og de skyver småkraftverkene foran seg. En samlet Villaksallianse, mener at kravene fra EU slettes ikke er så dumme. Istedenfor å gå i skyttergravene, bør kraftindustrien se på hva som kan gjøres, skriver vi i en kronikk i Nationen.

Ute i fjordene våre er det som vanlig rømningshendelser fra forskjellige oppdrettsanlegg. En gjennomgang av Fiskeridirektoratets rømningsstatistikk for 2020 viser store unøyaktigheter og kraftig underrapportering. Det er stor forskjell på tallene som er meldt inn, og antallet oppdrettslaks som faktisk rømte fra anleggene. All oppdrettslaksen fra rømminger som ikke ble innmeldt i 2020 er ikke engang omtalt i statistikken.

Foreløpig er det meldt inn 31 492 rømte oppdrettslaks fra hendelser i 2020, men dette tallet er ikke endelig fordi det fortsatt mangler rømningstall i 17 av 119 innmeldte saker med oppdrettslaks. Merk at disse tallene gjelder for laks. Regnbueørret og rensefisk kommer i tillegg. Hva disse rømningen får av betydning for villaksen i elvene våre, har Norske Lakseelver oppsummert i en kronikk i DN.

Lakselusas plager for villfisken blir nå også rettssak. Oppdretterne i PO4 har gått kollektivt til sak mot Staten ved Fiskeridepartementet. Rettssaken starter 8/2, og den vil bli overført på nett i de ti dagene den er tenkt å vare. Nettinformasjon finner du her.

Til slutt minner vi om seminarrekken vår på Teams nå i våres. En oversikt finner du her. Seminarene er åpne for alle forvaltningslag og enkeltgrunneiere i medlemselvene.

Kategori:

Villaksen i Namsen er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks

Publisert: 10. januar 2021
Tekst: NINA og Havforskningsinstituttet

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport. 

Villaksen i Namsen er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks

Namsen er ett av de nasjonale laksevassdragene hvor det er påvist genetiske endringer. Foto: Eva Thorstad, NINA.

I Norge er det 53 laksevassdrag som er gitt spesiell beskyttelse mot menneskelige inngrep, såkalte nasjonale laksevassdrag. Alle disse er nå klassifisert med hensyn til genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks. 

Store genetiske endringer som følge av innblanding med rømt oppdrettslaks er påvist i en fjerdedel av de nasjonale laksevassdragene og moderate genetiske endringer er påvist i ytterligere en femtedel – blant disse er ett av våre største laksevassdrag, Namsen. 

Dette kommer fram i en ny rapport der NINA har samarbeidet med Havforskningsinstituttet om å kategorisere 239 ville laksebestander med hensyn til genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks.

Kategori:

Fiske på Finnmarkseiendommen

www.fefo.no / tel + 47 78 95 50 00  / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. / Facebook  /  Instagram

Jan Henrik Hætta

seniorrådgiver kommunikasjon /

seniorráđđeaddi gulahallan  

mobiltlf 412 77 778 / servicetlf 78 95 50 00

https://www.fiskeguiden.no/a0e0fa01-7f48-4335-9c90-8a731ad14c81" alt="image001.jpg" />
Hjemmeside   -  Facebook  -  Instagram

Kategori:
Dato FOR-2020-12-16-2818
Departement Nærings- og fiskeridepartementet
Ikrafttredelse 01.01.2021
Gjelder for Norge
Hjemmel LOV-2008-06-06-37-§16LOV-2008-06-06-37-§36LOV-2008-06-06-37-§37LOV-2008-06-06-37-§52LOV-2008-06-06-37-§59FOR-1977-06-03-6-§3
Kunngjort 18.12.2020   kl. 10.55
Journalnr 2020-1857
Korttittel Forskrift om forbud mot å fiske makrellstørje i 2021

Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 16. desember 2020 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, § 36, § 37, § 52 og § 59 og forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3.

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard, og for norske fartøy også i farvann under andre lands jurisdiksjon og i internasjonalt farvann.

?

§ 2.Generelt forbud

Det er forbudt å fiske og lande makrellstørje i 2021. Forbudet gjelder også fritidsfiske.

§ 3.Rapportering og havneanløp ved bifangst

Ved bifangst av makrellstørje i fisket etter andre arter skal norsk FMC kontaktes på telefon 55 23 83 36.

Fartøy som har fått bifangst skal sende posisjonsrapportering og rapportere elektronisk fangst- og aktivitetsdata i samsvar med forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften). Melding om havneanløp etter nevnte forskrift § 13 skal sendes senest fire timer før estimert anløp havn. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra firetimersfristen.

Fangst av makrellstørje kan kun landes til havner utpekt særskilt til dette formålet i ICCAT. Dersom fartøyet skal lande i utenlandsk havn, må fartøyet sende forhåndsmelding om havneanløp i samsvar med gjeldende krav i ICCAT.

§ 4.Forbud mot omlasting

Det er forbudt å omlaste makrellstørje.

§ 5.Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan pålegge fartøy som får bifangst av makrellstørje å ta prøver av fangsten og sende disse prøvene til Havforskningsinstituttet.

Fiskeridirektoratet kan endre forskriften.

§ 6.Overtredelsesgebyr

Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven.

§ 7.Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften straffes i henhold til og havressurslova § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 8.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2021.

Kategori:

Det store og komplekse Drammensvassdraget har vært en utfordring for arbeidet mot Gyrodactylus i Norge.  Nå ser det ut som om man har funnet en vei videre.

SIGURD HYTTERØD

 

TIRSDAG 19.MAI 2020 / 11:05

Sigurd Hytterød | Fagsjef i Norske Lakseelver  |  Foto: Hans-Kristian Krogh Hanssen

Hytterød har vært Veterinærinstituttets prosjektleder i Gyroklorprosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, NINA og Veterinærinstituttet.

Laksen i drammenselva har vært infisert med Gyrodactylus salaris siden 1987. Regionen har ikke vært på behandlingskartet, men de siste to årene har myndighetene satt i gang flere tiltak som er direkte knyttet til bekjempelse av parasitten. De har samlet kloke hoder i flere fora, og man kan skimte lys i enden av tunellen. Stopp i fiskeutsettingene og stenging av Hellefossen vil koste for Drammensregionen på kort sikt, men planene er at det som ofres skal betale seg med renter om noen år. Fagmiljøene mener at parasitten kan utryddes, men det krever trolig en kombinasjon av etablert kunnskap, nytenkning og metodeutvikling. Det som skal skje de neste to årene kan bli avgjørende for Drammenslaksens skjebne.

Norske myndigheter har som mål å utrydde G. salaris fra alle norske elver der parasitten er etablert. Drammenselva og Lierelva med de store brakkvannsområdene som Drammensfjorden representerer har imidlertid vært sett på som svært krevende med tanke på å utrydde parasitten. I Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salarisfor perioden 2014-2016 ble det for første gang skissert behandlingsrelevante aktiviteter i Drammensregionen, blant annet kartlegging av utbredelsesområdet for G. salaris, etablering av en arbeidsgruppe for å vurdere om behandling er mulig, samt forslag om å stenge laksetrappa i Hellefossen.

Storlaks i Drammenselva

Drammenselva huser stor laks.

Fotograf

Hans Kristian Krogh-Hansen

Forberedelsene

En forutsetning for at behandling i det hele tatt skal være aktuelt i Drammensregionen, er at G. salaris ikke forekommer i innsjøer og elver ovenfor lakseførende strekninger i Drammensvassdraget. Like etter at G. salaris ble oppdaget i Tyrifjorden, ble parasitten påvist i ytterligere seks oppdrettsanlegg for regnbueørret. Alle i tilknytning til store innsjøer i nedslagsfeltet til Drammenselva. I perioden 2013 – 2018 gjennomførte derfor Veterinærinstituttet en kartlegging for å avklare usikkerheten rundt spørsmålet om G. salaris fortsatt finnes i områdene der den ble introdusert på 80-tallet. Utredningen ble ferdigstilt høsten 2018, og Veterinærinstituttet har konkluderte med at parasitten, med høy grad av sikkerhet, ikke forekommer ovenfor Embretsfoss i Drammenselva. Omtrent på samme tid konkluderte en arbeidsgruppe for Drammensregionen med at G. salariskan utryddes ved hjelp av eksisterende bekjempelsesmetoder. Arbeidsgruppa hadde som mandat å vurdere alle tilgjengelige behandlingsalternativer og muligheter for å utrydde parasitten, beskrive hvilke strategier og metoder som kan benyttes, vurdere sannsynligheten for å lykkes med bekjempelse av G. salaris i smitteregionen, og beregne kostnadene ved de ulike strategiene/metodene.

De spesielle forholdene i Drammensfjorden med et stort ferskvannslokk helt ut til Svelvik, og kjent forekomst av infiserte laksunger i deler av dette systemet, krever trolig nytenkning og en annen behandlingsstrategi enn den som er benyttet tidligere.

Mye ferskvann i fjorden
Gruppa pekte på flere utfordringer ved en eventuell behandling, og Drammensfjorden med sitt ferskvannslag og forekomst av infiserte laksunger ble vurdert som den største. Stor fiskeartsrikdom og bevaringsbehov for arter med lite kjent biologi ble også trukket frem som en kompliserende faktor. Andre utfordringer som er kjent fra tidligere behandling av smitteregioner, som for eksempel infrastruktur med rørsystemer under bysentrum, kan trolig håndteres med «standard» tiltak. De spesielle forholdene i Drammensfjorden med et stort ferskvannslokk helt ut til Svelvik, og kjent forekomst av infiserte laksunger i deler av dette systemet, krever trolig nytenkning og en annen behandlingsstrategi enn den som er benyttet tidligere. Flere gjentatte behandlinger, utprøving av ny metodikk, tiltak som reduserer behandlingsområdet, og tiltak som reduserer antallet laksunger i området som skal behandles var blant hovedanbefalingene fra arbeidsgruppa til forvaltningen. Flere av de anbefalte tiltakene er allerede godt i gang.

Stengt laksetrapp
I 2019 stengte Mattilsynet fisketrappa i Hellefoss. Enkelte hevder at laksen på gitte vannføringer kan passere fossen uten å bruke trappa, og det bør derfor vurderes å sikrer at anadrom fisk ikke kommer seg forbi. Full stopp for laksen ved Hellefoss vil ifølge arbeidsgruppa øke sannsynligheten for å lykkes med utryddelse av G. salaris ved en kommende behandling. Forvaltningene har også besluttet å stoppe utsettingen av laksunger i Drammenselva og Lierelva. Dette vil redusere smittepresset fra Drammensregionen mot andre elver i Oslofjorden, langs kysten mot Numedalslågen i sørvest og mot Glomma i sørøst. I tillegg vil tiltaket redusere laksepopulasjonen ved at færre laks vender tilbake for å gyte. Metodeutvikling har i flere år vært et satsningsområde fra forvaltningen, og i løpet av 2020/2021 vil det trolig bli avklart om klorforbindelser kan tas i bruk for å bekjempe parasitten. Alt dette gjennomføres for å øke sannsynligheten for å lykkes med bekjempelsen av G. salaris, og tiltakene er et tydelig signal om at myndighetene har konkrete planer om å utrydde parasitten fra Drammensregionen.

Fra rotenon ….
Rotenonbehandling har utryddet G. salaris fra mange vassdrag og per i dag er 37 av 38 norske laksevassdrag friskmeldte etter rotenonbehandling. Metoden baserer seg på å drepe verten, den atlantiske laksen, og dermed dør også parasitten. All annen fisk i vassdraget dør også under en rotenonbehandling, og metoden har møtt motstand i flere regioner. Etter 2002 har rotenonmetoden vist seg som en robust metode, og alle behandlingene har vært vellykkede. I Drammensregionen er det som nevnt pekt på utfordringer som ikke har eksistert i andre smitteregioner. Det store antallet fiskearter i Drammenselva sammen med store fiskebiomasser i brakkvannsområdet har trolig bidratt til å gjør terskelen høy for rotenonbehandling i denne regionen. Bruk av rotenonmetoden vil også utgjøre en stor belastning på miljøet hvis arbeidsgruppas anbefaling om flere gjentatte behandlinger skal følges. Disse premissene er trolig en hovedårsak til at Miljødirektoratet i flere år har satset på utvikling av nye behandlingsmetoder til bekjempelse av G. salaris. Nå kan denne satsningen vise seg å bli løsningen for Drammenselva. Lærdalselva er et eksempel på at parasitten kan utryddes med skånsom behandling der fisken overlever. Lærdalselva ble friskmeldt for G. salaris i 2017, fem år etter at vassdraget var behandlet med aluminiumsmetoden.

Klormengden som kreves er lavere enn det som tilsettes i vannverk for å desinfisere drikkevann i Norge.

… til klor
Forskningsgruppa som utviklet aluminiumsmetoden har i flere år jobbet med enda et skånsomt alternativ til rotenonbehandling, nemlig klorbehandling. I 2020 går Gyroklor-prosjektet, som finansieres av Miljødirektoratet, inn i det siste utviklingsåret. Forskere fra NIVA, NINA og Veterinærinstituttet har vist at klor i svært lave konsentrasjoner kan fjerne G. salaris fra laks, uten at fisken tar skade av behandlingen. Klormengden som kreves er lavere enn det som tilsettes i vannverk for å desinfisere drikkevann i Norge. Tidligere forsøk er gjort med lakseyngel, og i 2019 ble det gjennomført forsøk i Driva for å undersøke hvordan stor, voksen laks påvirkes av eksponering for klor innenfor de konsentrasjoner og eksponeringstider som er aktuelle ved en eventuell behandling (se Villaksnytt 2/2019). Rapporten fra dette forsøket kommer den 1. mars. I 2019 ble det også testet nyutviklet klordoseringsutstyr i stor skala ved fiskesperra i Snøvasmelan i Driva. Det nye doseringsutstyret er dimensjonert for høy vannføring og gir mulighet til svært presis og stabil dosering av kloramin ved at kjemikaliepumper styres automatisk etter endringer i vannføring. Utstyret er også designet for å ivareta sikkerhet, der pumpene stopper automatisk hvis det skulle skje uønskede hendelser. Foreløpige resultater indikerer at utstyret fungerte godt, og forsøket anses som vellykket.

Venter i spenning
Klormetoden har flere elementer som gjør den interessant med tanke på behandling i Drammenselva. Kjemikaliene er kommersielle og lett tilgjengelige til en overkommelig pris. Effektfull behandling ved svært lave klorkonsentrasjoner gjør levering, lagring og utdosering av klor mulig, selv ved de høye vannføringene som kan forventes i Drammenselva. Alle forsøk med G. salaris og klor viser også at det er en god terapeutisk margin mellom laks og parasitt. Det gjenstår å utrede om enkelte fiskearter i Drammenselva er spesielt følsomme for kloreksponering, men all kunnskap om miljøpåvirkning i akvatiske miljøer tilsier at laksen er blant de mest følsomme fiskeartene. Klormetoden oppfyller dermed mange av kriteriene som er nevnt i arbeidsgruppas anbefaling til forvaltningen, og laksemiljøet i Drammensregionen venter spent på om forskere og forvaltning kommer frem til at klor er rett medisin for Drammenselva.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kategori:
2016: Etter ein kort kamp fekk den røynde sportsfiskaren kong Harald henta inn laksen i Lærdalselvi i 2016. FOTO: ODD HELGE BRUGRAND / NRK

Kongens lakseelv kan bli stengd i fem år

LÆRDAL (NRK): Det var full jubel då Lærdalselvi i 2017 vart friskmeld frå parasittar. No kan laksemangel føre til fiskeforbod. Det skapar stor fortviling..

– Verre julegåve enn dette kunne vi ikkje fått. Det er mange familiar langs elva som har dette som ein viktig del av inntekta si, seier elveeigar Mark Brooks i Lærdal til Sogn Avis som først skreiv om saka.

DRONNING: Lærdalselvi i Sogn er eit nasjonalt laksevassdrag, og har i generasjonar vore ei av dei best kjende lakseelvene. Elva har blitt kjend som Dronninga av lakseelvar

FOTO: STINE KYRKJEBØ JOHANSEN / NRK

Lærdalselvi i Sogn er eit nasjonalt laksevassdrag, og har i generasjonar vore ei av dei best kjende lakseelvene. Elva har blitt kjend som Dronninga av lakseelvar, og hit kjem mellom anna kong Harald for å fiske.

Stengd i fleire år

Elva var i mange år stengd for laksefiske etter at parasitten gyrodactylus salaris blei oppdaga på laksen i elva i 1996. Hausten 2017 blei elva friskmeld.

Men no kan det altså bli slutt på laksefiske i denne elva i fem år framover. Det uroar elveeigar Per Severin Hjermann.

– Dette får ganske store konsekvensar både for elveeigarane og lokalsamfunnet, og vil gå utover skatteinntekter, butikkar og serveringsstader. Det er mange som har basert økonomien sin på elveinntekter, seier han.

Ifølgje Norske lakseelver omset sportsfiske etter laks i Noreg for cirka 1,3, milliardar i løpet av tre hektiske sommarmånader. 

Ordførar Audun Mo (Ap) seier det er synd for lokalsamfunnet dersom elva må stenge.

– På grunn av elva blir det lagt igjen mykje pengar opp gjennom heile dalen. Vi er også kjende for Lærdalselvi, så dette er ikkje bra for oss, seier han.

– IKKJE BRA: Ordførar Audun Mo (Ap) er samd med elveeigar Hjermann i at ei stenging vil vere negativ for Lærdal som samfunn. 

FOTO: BÅRD SIEM / NRK

Usamd i avgjerda

Hjermann er svært kritisk til at Miljødirektoratet foreslår å stenge elva. Det er det fleire grunnar til.

– Dersom ein ser på innsiget i år så er det så høgt at vi truleg når målet for gytebestanden. Men dei får ikkje tald all fisken frå land. Produksjonen av smolt er god, og det er lite fisk som døyr på grunn av fiske, seier han, og held fram:

– Det er ikkje her i elva problema ligg, så vi blir straffa for det andre gjer.

KRITISK: Elveeigar Per Severin Hjermann seier stenginga av elva får store konsekvensar for fleire. 

FOTO: ALEKSANDER ÅSNES

Miljødirektoratet har tidlegare sendt saka på høyring. Dei har fått inn over 250 høyringsuttaler før dei leverte den endelege tilrådinga, blant anna får elveeigarlaget i Lærdal.

Trass i deira tilbakemelding, stod direktoratet fast på at elva må stenge for laksefiske i fem år.Saka er no til vurdering i Klima- og miljødepartementet som skal ta den endelege avgjerda.

– Vi kan enno ikkje seie når denne er klar, opplyser departementet.

Kategori:

Da elva ble flomsikra, forsvant fisken

SØR-FRON (NRK): Såkalte «flomforebyggende tiltak» fjerner ikke bare flomfaren: De ødelegger ofte også for dyrelivet i elva.

FISKEELV NO MORE: I elva Augla på Sør-Fron gikk det tidligere gytende ørret. Nå kommer de ikke forbi installasjonen som ble bygget under ny E6 som åpnet i 2016. Morten Kraabøl er fagleder i akvatisk økologi hos Multiconsult, og han mener miljøfagene nedprioriteres til fordel for de klassiske ingeniørfagene i slike planprosesser. 

FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Ragnhild Moen Holø@nrkragnhildJournalist

Publisert i går kl. 15:35 Oppdatert i dag kl. 08:45

Kategori:

En nyfanget sjøørrett på Kallebergøya i Numedalslågen. 
        
            (Foto: Terje Bendiksby/NTB)

En nyfanget sjøørrett på Kallebergøya i Numedalslågen.  FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB

Skrevet av Asbjørn Liberg

Det som følger nedenfor, skrev jeg for vel fjorten dager sider. Har ligget på vent. Det jeg nå anfører har jeg ikke noen dekning for verken i grafer eller tabeller, kun fått kunnskap om via media. Ett innslag i fjernsynet onsdag fra Orkla 4. november 2020 fikk meg til å justere litt på innholdet.

At sjøørretbestanden er på vikende kurs, har vært sagt og skrevet mye om i diverse media. Bla påstår det at fisket i fjordene er en medvirkende årsak.

Det er anført som grunn nedgraving av elver og bekker, nye veier og broer. Det er så vidt jeg vet vanskelig å få laks og sjøørret til å svømme inn og gjennom tunneler. Ved opprustning av ny mark blir elver og bekker lagt i rør og dermed hindrer dette nybrottsarbeidet fisken vandring. Oppgangen av gytefisk sperres.

Hva Oppdal angår så har Driva ett stort antall elver og bekker sjøørreten kan gå opp i for å gyte. Men er det lagt til rette for dette? Har erosjon over tid resultert i at adgangen til elver og bekker er sperret? Jeg kjenner dessverre ikke til hvordan den ser ut for Oppdals vedkommende. Jeg skyter derfor i blinde her.

Da jeg vokste opp hadde vi en bekk der sjøørreten gikk flere hundre meter opp etter elva for å finne seg en egnet plass, men opplegging av utløpet(hevet) og ny bro har stanset fiskens adkomst til å komme seg innover.

Så en reportasje fra Steinkjer der de ved hjelp av helikopter fylte på gytesand fordi elvestrømmen etter hvert fjernet sanden.

Nå er det en terskel i Sunndal som er slik anordnet at det er kun sjøørret som skal opp. Kanskje er denne terskelen en spore til å sette i gang kultiveringsarbeid langs Driva?

Har nevnt saken for ett par kommunepolitikere som syntes tanken bak kultiveringsarbeidet var god. Kanskje det bør inngå som ett punkt i mangfoldsplanen?

Jeg sparker ballen over på banehalvdelen til Oppdal kommune og OJFF. Kunnskapen finnes i kommunen og OJFF! Det haster!

Kategori:

Fisk effektivt med mark

Portrett

Trond Gunnar Skillingstad

  1. november 2020 07:00Abonner på nyhetsbrevJakt og fiskepodden

Hvilken marktype bør du bruke og hvor mye mark skal du ha på kroken? Kjenner marken smerte? Hvor ofte bør du skifte mark? Søkke eller ei? Aktivt eller passivt fiske?

Jakt- og fiskepodden har kommet til en type fiske med lange tradisjoner og stor utbredelse; markfiske. Kanskje er det folkets favoritt. Det i i hvert fall favoritten til Jakt- og fiskepoddens programleder.

I denne episoden letter markfiskeekspert Øyvind Fjeldseth på sløret og gir deg konkrete tips som øker fiskelykken. 

I studio hører du også som vanlig informasjonssjef Espen Farstad (NJFF), fagsjef Jo Inge Breisjøberget (Statskog) og en uvanlig tilfreds programleder, Trond Gunnar Skillingstad (Statskog).

Her finner du alle episoder i Jakt- og fiskepodden

Her melder du deg på nyhetsvarsel fra Statskog

 

 Jølstermetoden 

I nettmagasinet Fiskeguiden.no finner du forøvrig oppskrften på markfiske etter Jølstermetoden, som redaktøren Eivind Fossheim hevder er den mest effektive fiskemetoden etter ørret og som han  tilbyr fangstgaranti på for sine gjester i Jølster. 

Kategori:
NYHETSBREV FREDAG 6. NOVEMBER Foredrag fra Norske Lakseelvers seminar Landsmøtet i Norske Lakseelver ble avholdt fredag 30/10. Landsmøtet avholdes annethvert år. I år ble det vedtatt nye vedtekter for å modernisere organisasjonen. Vedtektsendringene understreker den viktige forvalterrollen Norske Lakseelver og medlemselvene har etter lakse- og innlandsfiskloven . Arbeidsplan og påfølgende resolusjoner om oppdrett , vannkraft og sjølaksefiske ble vedtatt. Fagseminaret kan ses på Youtube Dagen før landsmøtet var dedikert til fagdag. Fagdagen satte fokus på villaksens utfordringer i elv og sjø. Eva Thorstad fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning (VRL) tok for seg hvordan vi best kan organisere samarbeidet mellom forvaltningslag og forskere, samt hvordan VRLs nettsider viser status for den enkelte elvs bestander. Dette ble fulgt opp av Rune Krogdahl fra Orkla, som viste hvordan egne data og VRLs data sammen gir et godt bilde av situasjonen i elva og danner grunnlag for forvaltningslagets arbeid. Oppdrett utgjør en sentral trussel for villaks og sjøørret. Arve Nilsen fra Veterinærinstituttet gjennomgikk kunnskapsstatus for lukkede anlegg og Olav Moberg fra Fiskeridirektoratet forklarte om hvordan de jobber når det skjer rømninger fra anleggene. Problemene med vannkraftverk og mulighetene som ligger i miljødesign, ble belyst av bl.a. Jan Henning L'abée-Lund fra NVE, Sven Erik Gabrielsen fra NORCE, Roy Langåker fra Miljødirektoratet og Håkon Berg Sundet fra Norske Lakseelver. Det var også flere temaer som angikk arbeidet direkte i elva. Torstein Rognes fra Gaula fortalte om prosedyrene forvaltningslaget har utarbeidet om de skjer utslipp i elva, samt hvordan de driver oppsyn, og Åse Garseth fra Veterinærinstituttet orientere om hvordan sykdomsutbrudd håndteres og meldes. Sigurd Toverud fra Norske Lakseelver presenterte det digitale driftsplanverktøyet som ligger i Norske Lakseelvers nettløsning for elvene. Den relativt sett gode laksefiskesesongen ble oppsummert av Pål Mugaas fra Norske Lakseelver og Vegard Heggem fra Orkla tok for seg elveeiernes erfaringer under årets koronasommer. Neste år vil i tillegg også se et nytt storinnrykk av pukkellaks, noe som Rune Muladal fra Naturtjenester i Nord tok opp. En oppdatering på hva vi har av bekjempelsesmetoder vil bli presentert i neste nummer av Villaksnytt. Arbeidet med nye fisketidsreguleringer og sjølaksefisket var tema for henholdsvis Helge Dyrendahl fra Miljødirektoratet og Vidar Skiri fra styret i Norske Lakseelver. I tillegg til det faglige, presenterte fiskeentusiast Lars Nilsen en historisk gjennomgang av fiskeutsettinger i Norge og Inger Helene Sira fra Driva-prosjektet i Sunndal kommune, satte strek med en entusiastisk oppfordring om å jobbe sammen for laksens beste. Alle foredragene er filmet. Du finner en oversikt med link til de enkelte foredragene her. Andre nyheter Norske Lakseelver har nylig hatt møter med fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen og Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Møtene ble gjennomført digitalt. Fokus i møtet med Ingebrigtsen var de stadige rømningene og den genetiske statusen for villaksen. Rømning er et kontinuerlig problem som oppdretterne ikke får bukt med, og på grunn av stadig hyppigere håndtering i forbindelse med avlusing av fisk, ser vi nå dessverre at antallet hendelser øker. Norske Lakseelver har i den forbindelse klargjort sitt syn i en kronikk på Intrafish . I møtet med Rotevatn var fokus de kommende fiskereguleringene, som nå har vært på høring. Det ble spesiell fokus på Trondheimsfjorden og Nordfjord, samt stopp i fiske med krokgarn i Finnmark. Norske Lakseelver er bekymret for bestandene i Steinkjervassdragene og påpekte at VRLs råd for Trondheims fjorden må følges. I Nordfjord ble det framholdt at gytebestandsmålet i elvene kun oppnås gjennom strenge, selvpålagte fiskeregler i elv . NL mener også at det store urapporterte fisket i sjøen må inn i VRLs beregninger og Miljødirektoratets faktagrunnlag. Da vil det kommer fram at beskatningen i sjø er ca. 40 % høyere enn hva de har lagt til grunn.