Denne uka har Rindal utmarkslag starta med utfisking på Rørvatnet. Hensikten med dette er at det skal bli færre og større fisk i vatnet. Utmarkslaget oppfordrer fiskeinteresserte til å melde seg og hjelpe til med prosjektet.

– Fisket har vært veldig bra i Gaula i sommer, og da øker også utfordringene med ulovlig fiske, sier daglig leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes. 

Fisket i Gaula er kvoteregulert for å sikre at det er nok gytefisk til høsten, for å sikre en tilstrekkelig reproduksjon. 

– Når folk da begynner å lure med kvotene og tar ut mer enn de har lov til mister man fort kontroll over dette, og da kan vi komme i en situasjon der det er lite fisk igjen, sier Rognes. 

Bøter på 8.000 kroner

Han sier han har fått veldig mange tips og tilbakemeldinger om at det foregår ulovlig fiske i Gaula, og da spesielt i de øvre delene av elva, fra Singsås til Haltdalen. 

– Det har vært travle tider for oppsynet vårt. Det er seks personer som jobber med oppsyn i Gaula, og det er folk ute hver dag og følger med. 

Rognes sier de jobber med flere saker som kan innebære utestengelser, og at de også har utestengt fiskere umiddelbart etter å ha tatt dem på fersken. Sanksjonen for å bryte kvotebestemmelsene er utestengelse fra elva i to år og et gebyr på 8.000 kroner. I tillegg er flere fiskere ilagt gebyr for manglende rapportering. 

– Laksebestanden er sårbar, så brudd på reglene regnes som grov miljøkvalitet. Jeg er overrasket over at fiskerne tar sjansen på å holde på sånn, sier Rognes. 

Urettferdig og trist

Han er bekymret over utviklinga. 

– Jeg blir bekymra når jeg får så mange meldinger om at det er så mye ulovligheter, sier han og fortsetter: 

– Det som er trist er at det er så urettferdig. Elva blir kanskje kraftigere regulert enn den hadde trengt å være, på grunn av folk som bryter reglene. Det er urettferdig overfor de som faktisk følger reglene, sier han.

Livet i isolasjon fra sin  sjøvandrende laksefamilie har gjort den såkalte "namsblanken" helt unik. Og nå har forskerne også funnet genetiske forskjeller hos småblank i ulike deler av den 85 km lange elvestrekningen hvor de lever (fra Fiskumfoss og opp til Børgefjell).

– Det betyr at det faktisk er det er flere bestander av småblank Øvre Namsen enn tidligere kjent, sier NINA-forsker og prosjektleder Line Elisabeth Sundt-Hansen.

Siden 2014 har forskerne brukt ulike metoder og teknologi for å avdekke ny kunnskap om småblanken i Øvre Namsen. I en oppsummerende rapport fra arbeidet foreslår de nå flere tiltak for å bedre eller «ikke forverre» forholdene for en presset bestand av småblank.

–Ved hjelp av radiomerking og telemetri (akustiske signaler under vann) har vi undersøkt hvordan den beveger seg i vassdraget, vi har kartlagt forekomst ved hjelp av elektrisk fiske og drivtelling, og vi har fått mye ny kunnskap gjennom genetiske analyser, sier Sundt-Hansen.

Forskerne oppdaget blant annet at denne laksen oftest holder seg innenfor et nokså lite område og beveger seg mye mindre enn det som er kjent hos andre «innestengte» laksestammer.

–Det overrasket oss. Vi trodde den beveget seg mer i forbindelse med gyteaktivitet, men noen av fiskene holdt seg til og med innenfor et område på bare et par kvadratmeter, sier Sundt-Hansen.

Bjørnstadhølen: Småblanken lever i øverste del av Namsenvassdraget,i en strekning på 85 km fra Fiskumfoss og opp til Børgefjell. 

Genetiske undersøkelser viser flere delbestander i elva

Denne spesielle laksen er ikke definert som en egen art, men hører til under arten atlantisk laks. Men da landjorda steg etter siste istid ble småblanken stengt inne i elva og har utviklet seg uavhengig av sine artsfrender i nesten ti tusen år. Så det er i dag store forskjeller på de to fiskene.  

– Den er for eksempel mye mindre enn atlantisk laks og den smoltifiserer ikke. Altså, den tilpasser seg ikke til sjøvann slik som anadrom ungfisk gjør, sier Sundt-Hansen.

Forskerne har jobbet seg systematisk nedover elva fra øverst i vassdraget og nedover mot den nedre utbredelsesgrensen for småblank.

Det var ved hjelp av nye genetiske verktøy og metoder at forskerne oppdaget at småblanken ikke bare er genetisk ulik anadrom laks, men at det også er genetisk ulike bestander innad i elva.

–Det betyr at hvert enkelt av leveområdene for disse delbestandene er viktige å ivareta for å sikre at småblanken ikke forsvinner, sier Sten Karlsson, forsker og ekspert på genetikk i NINA.

Laksetrapp skaper problemer for småblanken

I den nederste delen av elva ble det på 1970-tallet bygget ei laksetrapp, som gir villaks tilgang til 10 kilometer av småblankens leveområde. Forskerne har også observert at denne nederste bestanden av småblank er svært liten og nesten er helt utkonkurrert av den sjøvandrende laksen som har vandret opp laksetrappa nederst.

De genetiske analysene viser at det har skjedd en økende grad av hybridisering mellom småblank og anadrom laks i dette området, sier Karlsson. Anadrom laks vil vandre ut til havet når de når smoltstadiet og analysene tyder på at også hybrider mellom anadrom laks og småblank vill gjøre dette, mens småblank blir igjen i elva.

Analysene viser at det i dag kun finnes en meget liten andel fisk med rent småblankopphav i den delen av elva de nå deler med anadrom laks.

Forskerne mener derfor at småblankbestanden i dette området er trua. Forholdene for småblanken kan imidlertid bli bedre også i den nederste strekningen dersom man stenger laksetrappa og hindrer anadrom laks å vandre opp i småblankområdet.

FAKTA OG NYTT FRA UNDERSØKELSEN

 Småblank er en liten laksefisk som kun lever i Øvre Namsen i Trøndelag

Den er den eneste laksen i Europa som lever hele livet sitt i elva

Vanlig størrelse for voksne er 15-20cm. Det største individet som ble fanget i våre undersøkelser var 29,2 cm, mens rekorden er 29,5 cm (Berg 1956)

Gjennomsnittlig alder ved kjønnsmodning er ca.3.4 år for hanner og 3.9 år for hunner

De største tetthetene i hovedelva ble funnet ved Mellingselva, Bjørnstad, Frøyningselva, Brekkvasselv og Trongfossen.

I hovedelva er det til dels svært tynne bestander av småblank oppstrøms samløpet med Mellingselva, i terskelbassengene ved Namsskogan sentrum, Kjelmyrfossen og Bjørhusdal, samt i de oppdemte områdene oppstrøms kraftverksdammene i Åsmulfossen og Aunfossen.

Det var også svært liten forekomst av småblank i de undersøkte delene av Tunnsjøelva.

Oppdelingen av de ulike under-bestandene henger i stor grad sammen med fysiske barrierer for vandring. Det er størst genetisk forskjell mellom de nedre og øvre bestandene.

Undersøkelsene er utført i samarbeid mellom  NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU institutt for biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Rådgivende Biologer AS på oppdrag for NTE Energi AS. Bakgrunnen for oppdraget er at Miljødirektoratet i 2013 utferdiget et pålegg om reguleringsundersøkelser med hovedfokus på småblank

Les hele rapporten: Fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2014-2019

Kontakt:

Line Elisabeth Sundt-Hansen, prosjektleder

Sten Karlsson, genetiker

Tidligere saker om småblank/namsblank:

• Laksetrapp brøt 9500 år med isolasjon for namsblanken 
• Småblank er mer utbredt enn tidligere antatt
• Småblank i Namsen – enestående i Europa

     Motta nyhetsbrev fra nina

Siste artikler

26.06.2020 Ny kunnskap om Europas eneste elvelaks 
26.06.2020 Har kartlagt fiskebestandene i 26 innsjøer over hele landet
25.06.2020 Årsmelding NINA 2019 
24.06.2020 Lær mer om naturrestaurering
17.06.2020 Opponerer ved å støtte ulovlig ulvejakt
16.06.2020 To knull ga ett fjellrevkull
15.06.2020 Slik går det med villaksen i 2020
15.06.2020 Kartlegger oterens effekt på laksebestander på Sunnmøre
12.06.2020 Nytt liv for fjellreven på Varangerhalvøya
09.06.2020 SEAPOPs årsbrosjyre er publisert
09.06.2020 Fortidens skog er fremtidens skog
05.06.2020 Kartlegging av fremmede arter kan spare samfunnet for millioner
05.06.2020 Plantenes sexliv gir dem verdensherredømme
04.06.2020 Kunne norsk laks blitt motstandsdyktig mot gyro?
03.06.2020 Unikt verktøy beregner hvordan mennesker påvirker naturen

STORFANGST: Nicolai Johnsen tok årets hittil største laks på hele 19 kilo i går. Ann-Kristin Vie kan notere seg for tre laks på ett døgn.
FOTO: PRIVAT

Drammenselva: Eventyrlig laksefiske i tropevarmen

Med stekende sommervarme og en passe flomstor elv rapporteres det om et særdeles bra laksefiske i Hellefossen de siste dagene.

Roy Hansen

 24.06.20, kl. 09:23
 25.06.20, kl. 03:27

Del artikkelen

138

HOKKSUND: Og det siste døgnet har vært spesielt for to personer. I går tok nemlig Nicolai Johnsen fra Solbergelva, men bosatt i Hokksund, en laks på hele 19 kilo. Det er etter det vi vet årsbeste i Drammenselva, skriver Eikernytt.no.

En annen som har grunn til å være fornøyd er Ann-Kristin Vie - også hun fra Hokksund. I løpet av ett døgn tok hun tre lakser og dermed startet årets sesong på best mulig måte. I fjor var det et heller dårlig fiske for en av de få kvinnelige sportsfiskerne i elva, men i dag smiler hun fra øre til øre.

Laksebørsen, som ikke er oppdatert etter 19. juni pga. ferieavvikling, forteller at det er tatt hele 108 laks og fem ørreter så langt i år. Den totale vekten er henholdsvis 843,3 og 8,8 kilo.

Mye vann og stekende sol

Med nær 30 grader i Hokksund var det en varm fornøyelse å være laksefisker tirsdag, ihvertfall om du fisket på østsiden uten noen form for skygge. Det var her Ann-Kristin Vie sto - nærmere bestemt på en plass som kalles «Kula».

- Den er best når det er god vannføring slik det er i elva nå. Akkurat passe vann, sier hun til Eikernytt.

Ann-Kristin sverger til mark og tok sine tre laks på dette agnet og fra samme sted.

- Jeg hadde en god magefølelse for «Kula» og var heldig å få kort her. Det viste seg å slå til, sier Vie.

Ann-Kristin fikk først én laks på 4,6 kilo, så én på 4,9 og sist én på 4,0 kilo.

LES OGSÅ: Tok årets første laks etter åtte (!) minutter

Solid laksestart i flomstore elver

Da årets laksefiske startet ved midnatt var det for første gang tomt for utenlandske laksefiskere. Fra 15. juni får laksefiskere komme fra Danmark, og dansken Tommy Andersen gleder seg stort.

STOR BEGEISTRING: Gunnar Melting og Kristian Anrtsen ble overrasket da de dro opp en uvanlig stor sjøørett på fem kilo under laksestarten i Namsen. 

Rita KlevenJournalist

Vegard WollJournalist

Susanne Njølstad SkandsenJournalist

De 10.000 utenlandske laksefiskerne som pleier å komme til Norge hvert år, må foreløpig holde seg hjemme.

Laksefiske er i gang fra 1. juni i mange norske lakseelver.

Varme og snøsmelting fører til at det er mye vann i elvene og mange steder har det vært en særs rolig start på årets sesong.

I år er forskjellene store. Siden midnatt er det dratt opp store mengder fisk i Namsenvassdraget i Trøndelag. Den største var på 15 kilo og ble fisket Stein Gunnar Rønning og Nils Bakken. I tillegg ble det dratt opp en uvanlig stor sjøørett på fem kilo av Gunnar Melting og Kristian Arntsen. For fiskerne langs Gaula, en av Trøndelags hovedarenaer for laksefiske, har det vært lite fangst å få.

HØY VANNFØRING: Varme og snøsmelting fører til at det er mye vann i elvene som her i Driva i Trøndelag.

FOTO: LINDA BJØRGAN / NRK

Skulle vært i elva

Danske Tommy Andersen, skulle vært på Grande Gaard ved lakseelva Namsen i Trøndelag nå i begynnelsen av juni.

Fredag ble det kjent at Norge har inngått en avtale med Danmark som tillater fritidsreiser fra 15. juni.

– Vi er meget glade for å få komme og har vært der i mange år, sier han.

Regjeringa har ennå ikke bestemt om svensker, finner, tyskere og andre får komme til Norge i år.

• Sjekk hvor mye laks som er fisket i norske elver i år
• Laksebørs for Namsen og Gaula

Går glipp av lakseåpningen

Avtalen som regjeringa har inngått med Danmark åpner for fritidsreiser fra 15. juni. Det innebærer at man ikke trenger å holde seg i karantene etter å ha reiser mellom Norge og Danmark.

Reiser fra Sverige og de andre nordiske landene uten karanteneplikt er fortsatt til vurdering.

– Det er veldig hyggelig for danskene, selv om de går glipp av åpningen. Danskene utgjør nok 2.500 av laksefiskerne i Norge, sier Pål Mugaas fra Norske Lakseelver.

LAKSANDAKT: Laksandakten på Grande Gaard var noe av det Tommy Andersen gikk glipp av søndag kveld på grunn av stengte grenser. 

FOTO: AUD LIDBOM

Han tror ikke det kommer svenske fiskere i år.

– Svenskene er det nok verre med på grunn av smittesituasjonen i Sverige, som er ganske annerledes enn i Danmark og Norge. Engelskmennene tror vi nok dessverre må stå over i år. Så har vi mange finner som fisker laks. De får nok komme. Den finske smittesituasjonen er ganske lik den norske, sier Mugaas.

TVILER PÅ AT SVENSKER FÅR KOMME: Kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelever, Pål Mugaas, sier at det er hyggelig at det nå er åpnet for at danske fiskere får komme til Norge fra 15. juni.

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Kommer så snart grensa åpner

Danske Tommy Andersen gleder seg stort. Så snart det åpnes for innreise fra Danmark til Norge kjører han og noen kompiser over norskegrensa.

– Vi ankommer Norge 15. juni.

Den meldinga fikk også Anne Ovidie Hagerup på Grande Gaard:

Tekstmelding fra glad dansk laksefisker som likevel får komme til Norge om fjorten dager.

FOTO: PRIVAT

Hagerup forteller at de har vært i kontakt med flere dansker den siste tida. Som likevel kommer til Namsen denne sommeren. Det er også hun glad for. Og Tommy Andersen har bodd hos dem i mange år:

– Det er helt fantastisk å fiske i Namsen. Både naturen og hyggen, forteller han.

Mange avbestiller

Anne Ovidie Hagerup ved Grande Gaard har brukt tid i telefonen den siste tida. Laksefiskere fra Sverige, Tyskland og Frankrike avbestiller.

– Det er klart vi har mindre gjester i år enn vi pleier, sier Hagerup.

– Hva sier utlendinger som ikke får komme?

– De er ikke så glade. Men de kommer i løpet av sommeren hvis de bare får komme inn i landet, forteller hun.

Mange telefoner har også Torstein Rognes fått. Han er leder for Gaula fiskeforvaltning.

– Det har vært mye dansker på telefonen de siste dagene. De har tatt godt imot nyheten om at de kan komme i midten av juni.

Hardt rammet

Årets laksesesong er i gang og varer i tre måneder. Hvert omsettes det for 1,3 milliarder kroner fra fiske, overnatting og varesalg.

FÅR TELEFONER FRA UTENLANDSKE FISKERE: Anne Ovidie Hagerup på Grande Gaard ved elva Namsen sier mange utenlandske fiskere har meldt fra at de ikke kommer. Mange håper å få komme i løpet av sommeren.

FOTO: PRIVAT

Anslag fra Norske Lakseelever viser at elveeiere årlig får en omsetning på vel 180 millioner bare fra utenlandske laksefiskere.

– Grunneiere i elvene driver laksefisketurisme og er like hardt rammet som andre som driver turisme i Norge. Det er vanskelig når store deler av kundemassen uteblir, sier Pål Mugaas fra Norske Lakseelver.

Årlig er det 80.000 nordmenn som fisker laks i elvene.

– Det er en god del ledig laksefiske i år. Vi håper nordmenn som fisker i Norge benytter muligheten til å fiske laks, sier han.

• Her er det ledig laksefiske i elver i Norge

FIN LAKS: Laks på 12 kilo tatt i elva Bjøra av fisker Øyvind Pettersen lørdag. Elvene Bjøra, Drammenselva, Numedalslågen og Årdalselva åpner for fiske også i mai.

FOTO: LAKSEBØRSEN

Natt til mandag går startskuddet: - Denne sesongen gir unike muligheter for norske laksefiskere

Ved midnatt 1. juni vil tusenvis av laksefiskere stå klare til å starte sesongen. Stor snøsmelting i fjellet gir svært lovende vannforhold i de mest populære elvene. Og i år blir det bedre plass til norske fiskere enn på lenge.

Leiar Kirsti Fagerslett i Eira elveeigarlag håper Eira kjem til å bekrefte ryet som ei god lakseelv også i år. Ved midnatt søndag går startskotet for årets sesong i dei større elvane.

Mykje fisk i elva: – Det er mykje fisk i elva. Det meste tyder på nok ein god Eira-sesong, seier leiar Kirsti Fagerslett i Eira elveeigarlag. 

Arbeidet på klekkeriet har verkeleg begynt å vise resultat. – Dei gjer ein veldig god jobb.

RUGG: Det er teke mange store ruggar i Eira opp gjennom åra. Arkivbilde. 

NYHETER

PUBLISERT:28 MAI 2020 15:02SIST OPPDATERT:29 MAI 2020 07:50

• Skrevet av Sigmund tjelle Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

– Utviklinga har vore god dei seinare åra. I fjor var Eira ei av dei få elvane som kan vere nøgde med sesongen. Det vart teke 2630 kilo med laks og 151 kilo med aure, fortel Fagerslett.

Tal frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal viser at det vart teke ein totalfangst på 24,3 tonn i elvane i fylket i fjor. Surna hadde klart størst fangst med 5,1 tonn. Eira og Driva kom likt ut med 2,6 tonn.

– Fangsten i Eira er det all grunn til å vere nøgd med. Fisket har enkelte år vore litt opp og ned. Det har vore år der vi har vore bekymra, men dei siste tre åra har det gått rett veg, seier Fagerslett.

Viktig settefiskanlegg

Statkraft sitt settefiskanlegg i Eresfjord er svært viktig for elva. Av den totale fangsten i fjor kom rundt 80 % frå klekkeriet. All vil hofisk vart sett ut igjen. I år skal all villfisk settast ut igjen.

– Det er berre den fettfinneklipte fisken frå klekkeriet som kan takast opp. Vi ønskjer å sleppe villaksen ut i elva igjen. Det er ikkje lov å ta opp meir enn to laksar og ein aure i løpet av eit døgn.

Fagerslett seier arbeidet på klekkeriet verkeleg har begynt å vise resultat.

– Dei gjer ein veldig god jobb. Kultiveringsarbeidet gir gode resultat, fastslår ho.

Mykje fisk i elva

Leiaren i elveeigarlaget fortel at det var mykje gytefisk i elva i fjor haust.

– I fjor haust hadde vi folk i dykkardrakt som let seg flyte nedover elva for å telje fisk. Dei talte 940 laks og 522 vaksne sjøaura. Det teiknar bra og er det meste vi har talt sidan 2007. Ei av utfordringane i elva er attgroinga. Elveeigarlaget har hatt eit prosjekt på dette der vi har fått reinska opp i botnen. Statkraft ønsker å gjennomføre eit større arbeid med habiatforbetrande tiltak.

NJFF har teke over deler av elva

I år har Nesset Jeger og Sportsfiskarlag teke over området i øvre del av elva som Eira flyfishing tidlegare hadde. Fagerslett seier foreininga har gjort ein god jobb både med merking av høler og på informasjon. Det er lett å kjøpe fiskekort.

Fagerslett er glad for at situasjonen med Korona-pandemien ikkje ser ut til å legge større hindringar i vegen verken for Engelskhuset eller Siramoen som tilbyr opphald på nokre dagar til tilreisande fiskarar.

– Dei må tilpasse situasjonen, men det er veldig bra at dei får halde fram verksemda.

Rekreasjon

I år er det mykje snø i fjellet. Det blir godt med vatn i elva framover. Kiristi Fagerslett reknar med at det blir teke fisk i elva allereie det første døgnet.

– Fiskar du sjøl?

Vi har ei flott strekning som vi leiger ut delar av sesongen. I august sett vi av ein del dagar til oss sjøl. Laksefisket handlar ikkje berre om fangsten. Det er veldig mykje rekreasjon. Store delar ev Eira ligg eit godt stykke frå bilveg og hus. Det er ei oppleving å stå langs breidda og vente på at fisken skal bite. Her nede ved breidda nedanfor garden har vi sett opp ein gapahuk der vi kan kose oss.

Fri for gyro

Eira har så langt halde seg gyrofri.

– Vi er framleis redde for at det kan dukke opp smitte også hos oss. Det er veldig viktig at alt utstyr vart desinfisert. Det er sett opp ein desinfiseringsstasjon ved Coopen.

I en pressemelding opplyser Norges Jeger- og Fiskerforbund at sportsfiskere observerte syk og døende laks ved årets start på laksefiske i Berbyelva i Enningsdalsvassdraget i Østfolk. Nå ber foreningen Miljødirektoratet om å innføre umiddelbar stopp i sjølaksefisket rundt vassdraget for å ivareta gytefisk på innsig.

Laksen ble sendt til analyse, men foreløpig vet man ikke hva det er som feiler fisken.

Tana tronar på toppen av lista over norske elvar og vassdrag der det i gjennomsnitt er teke flest fisk dei siste ti åra. På dei to neste plassane følgjer Namsenvassdraget og Altavassdraget. I Tana har fangsten vore rett under 11 000 fisk i året i gjennomsnitt.

FORFATTAR: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den./ Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ungfisk av laks og sjøørret er i stand til å forsere beverdemninger. Foto: Duncan J. Halley, NINA

Beveren er ansett som en av de fremste ingeniørene i dyreriket, fordi den bygger demninger over elver for å lage dammer med dypt og stille vann. Samtidig har en økende forekomst av denne byggmesteren skapt bekymring for om demningene har negativ innflytelse på bestandene av atlantisk laks Salmo salarog sjøørret Salmo trutta.

Kjemikaliebyrået Echa har samlet 40 regelverk i en database med informasjon om hvordan kjemiske stoffer er regulert i disse regelverkene.

 Kongsvinger Jeger- og Fiskeforening har lagt slt til rette for en pangatart på årets ørretfiske på Varaldskogen i morgen.  Som tidligere år har foreningen satt ut fisk i alle vann  Vanligvis settes det t 800 brunøret før seseongen, men i år er det fylt på 200 katra.

– Gapahuker og overnattingsmuligheter blir rustet opp og vi forventer at dette blir et populært fritidstilbud i sommer, forteller Martin Sunde Almqvist i foreningen..

Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende forhøyning på fremre del av ryggen, derav navnet pukkellaks. Foto: Eva B. Thorstad

I 2017 kom pukkellaksinvasjonen av norske elver som en stor overraskelse på fiskere og forskere. På grunn av den toårige livssyklusen, var spenningen stor om den uønskede pukkellaksen ville komme tilbake sommeren 2019. Og det gjorde den.

I 2019 ble over tjue tusen pukkellaks registrert fanget. 

Les hele saken 

 Mina Dalen Dølplass (11) tok denne fine ørreten på Kvebergstjønna. Foto: Ola Dølplass 1.april 2020