En nyfanget sjøørrett på Kallebergøya i Numedalslågen.  FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB

Skrevet av Asbjørn Liberg

Det som følger nedenfor, skrev jeg for vel fjorten dager sider. Har ligget på vent. Det jeg nå anfører har jeg ikke noen dekning for verken i grafer eller tabeller, kun fått kunnskap om via media. Ett innslag i fjernsynet onsdag fra Orkla 4. november 2020 fikk meg til å justere litt på innholdet.

At sjøørretbestanden er på vikende kurs, har vært sagt og skrevet mye om i diverse media. Bla påstår det at fisket i fjordene er en medvirkende årsak.

Det er anført som grunn nedgraving av elver og bekker, nye veier og broer. Det er så vidt jeg vet vanskelig å få laks og sjøørret til å svømme inn og gjennom tunneler. Ved opprustning av ny mark blir elver og bekker lagt i rør og dermed hindrer dette nybrottsarbeidet fisken vandring. Oppgangen av gytefisk sperres.

Hva Oppdal angår så har Driva ett stort antall elver og bekker sjøørreten kan gå opp i for å gyte. Men er det lagt til rette for dette? Har erosjon over tid resultert i at adgangen til elver og bekker er sperret? Jeg kjenner dessverre ikke til hvordan den ser ut for Oppdals vedkommende. Jeg skyter derfor i blinde her.

Da jeg vokste opp hadde vi en bekk der sjøørreten gikk flere hundre meter opp etter elva for å finne seg en egnet plass, men opplegging av utløpet(hevet) og ny bro har stanset fiskens adkomst til å komme seg innover.

Så en reportasje fra Steinkjer der de ved hjelp av helikopter fylte på gytesand fordi elvestrømmen etter hvert fjernet sanden.

Nå er det en terskel i Sunndal som er slik anordnet at det er kun sjøørret som skal opp. Kanskje er denne terskelen en spore til å sette i gang kultiveringsarbeid langs Driva?

Har nevnt saken for ett par kommunepolitikere som syntes tanken bak kultiveringsarbeidet var god. Kanskje det bør inngå som ett punkt i mangfoldsplanen?

Jeg sparker ballen over på banehalvdelen til Oppdal kommune og OJFF. Kunnskapen finnes i kommunen og OJFF! Det haster!

Fisk effektivt med mark

Trond Gunnar Skillingstad

8. november 2020 07:00Abonner på nyhetsbrevJakt og fiskepodden

Hvilken marktype bør du bruke og hvor mye mark skal du ha på kroken? Kjenner marken smerte? Hvor ofte bør du skifte mark? Søkke eller ei? Aktivt eller passivt fiske?

Jakt- og fiskepodden har kommet til en type fiske med lange tradisjoner og stor utbredelse; markfiske. Kanskje er det folkets favoritt. Det i i hvert fall favoritten til Jakt- og fiskepoddens programleder.

I denne episoden letter markfiskeekspert Øyvind Fjeldseth på sløret og gir deg konkrete tips som øker fiskelykken. 

I studio hører du også som vanlig informasjonssjef Espen Farstad (NJFF), fagsjef Jo Inge Breisjøberget (Statskog) og en uvanlig tilfreds programleder, Trond Gunnar Skillingstad (Statskog).

Her finner du alle episoder i Jakt- og fiskepodden

Her melder du deg på nyhetsvarsel fra Statskog

 

 Jølstermetoden 

I nettmagasinet Fiskeguiden.no finner du forøvrig oppskrften på markfiske etter Jølstermetoden, som redaktøren Eivind Fossheim hevder er den mest effektive fiskemetoden etter ørret og som han  tilbyr fangstgaranti på for sine gjester i Jølster. 

NYHETSBREV FREDAG 6. NOVEMBER Foredrag fra Norske Lakseelvers seminar Landsmøtet i Norske Lakseelver ble avholdt fredag 30/10. Landsmøtet avholdes annethvert år. I år ble det vedtatt nye vedtekter for å modernisere organisasjonen. Vedtektsendringene understreker den viktige forvalterrollen Norske Lakseelver og medlemselvene har etter lakse- og innlandsfiskloven . Arbeidsplan og påfølgende resolusjoner om oppdrett , vannkraft og sjølaksefiske ble vedtatt. Fagseminaret kan ses på Youtube Dagen før landsmøtet var dedikert til fagdag. Fagdagen satte fokus på villaksens utfordringer i elv og sjø. Eva Thorstad fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning (VRL) tok for seg hvordan vi best kan organisere samarbeidet mellom forvaltningslag og forskere, samt hvordan VRLs nettsider viser status for den enkelte elvs bestander. Dette ble fulgt opp av Rune Krogdahl fra Orkla, som viste hvordan egne data og VRLs data sammen gir et godt bilde av situasjonen i elva og danner grunnlag for forvaltningslagets arbeid. Oppdrett utgjør en sentral trussel for villaks og sjøørret. Arve Nilsen fra Veterinærinstituttet gjennomgikk kunnskapsstatus for lukkede anlegg og Olav Moberg fra Fiskeridirektoratet forklarte om hvordan de jobber når det skjer rømninger fra anleggene. Problemene med vannkraftverk og mulighetene som ligger i miljødesign, ble belyst av bl.a. Jan Henning L'abée-Lund fra NVE, Sven Erik Gabrielsen fra NORCE, Roy Langåker fra Miljødirektoratet og Håkon Berg Sundet fra Norske Lakseelver. Det var også flere temaer som angikk arbeidet direkte i elva. Torstein Rognes fra Gaula fortalte om prosedyrene forvaltningslaget har utarbeidet om de skjer utslipp i elva, samt hvordan de driver oppsyn, og Åse Garseth fra Veterinærinstituttet orientere om hvordan sykdomsutbrudd håndteres og meldes. Sigurd Toverud fra Norske Lakseelver presenterte det digitale driftsplanverktøyet som ligger i Norske Lakseelvers nettløsning for elvene. Den relativt sett gode laksefiskesesongen ble oppsummert av Pål Mugaas fra Norske Lakseelver og Vegard Heggem fra Orkla tok for seg elveeiernes erfaringer under årets koronasommer. Neste år vil i tillegg også se et nytt storinnrykk av pukkellaks, noe som Rune Muladal fra Naturtjenester i Nord tok opp. En oppdatering på hva vi har av bekjempelsesmetoder vil bli presentert i neste nummer av Villaksnytt. Arbeidet med nye fisketidsreguleringer og sjølaksefisket var tema for henholdsvis Helge Dyrendahl fra Miljødirektoratet og Vidar Skiri fra styret i Norske Lakseelver. I tillegg til det faglige, presenterte fiskeentusiast Lars Nilsen en historisk gjennomgang av fiskeutsettinger i Norge og Inger Helene Sira fra Driva-prosjektet i Sunndal kommune, satte strek med en entusiastisk oppfordring om å jobbe sammen for laksens beste. Alle foredragene er filmet. Du finner en oversikt med link til de enkelte foredragene her. Andre nyheter Norske Lakseelver har nylig hatt møter med fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen og Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Møtene ble gjennomført digitalt. Fokus i møtet med Ingebrigtsen var de stadige rømningene og den genetiske statusen for villaksen. Rømning er et kontinuerlig problem som oppdretterne ikke får bukt med, og på grunn av stadig hyppigere håndtering i forbindelse med avlusing av fisk, ser vi nå dessverre at antallet hendelser øker. Norske Lakseelver har i den forbindelse klargjort sitt syn i en kronikk på Intrafish . I møtet med Rotevatn var fokus de kommende fiskereguleringene, som nå har vært på høring. Det ble spesiell fokus på Trondheimsfjorden og Nordfjord, samt stopp i fiske med krokgarn i Finnmark. Norske Lakseelver er bekymret for bestandene i Steinkjervassdragene og påpekte at VRLs råd for Trondheims fjorden må følges. I Nordfjord ble det framholdt at gytebestandsmålet i elvene kun oppnås gjennom strenge, selvpålagte fiskeregler i elv . NL mener også at det store urapporterte fisket i sjøen må inn i VRLs beregninger og Miljødirektoratets faktagrunnlag. Da vil det kommer fram at beskatningen i sjø er ca. 40 % høyere enn hva de har lagt til grunn.

Sommerens sportsfiske etter laks i norske elver var det beste siden sesongen 2015. Om lag 129.500 laks ble fanget.

5. november 2020 9:50 OPPDATERT 5. november 2020 10:15

Av Ann Eileen D Nygård  

i  Bergen

– Gode fiskeforhold med jevn vannføring og økt fiskekortsalg blant nordmenn som ferierte hjemme, var nok en medvirkende årsak til at årets laksefiske var betraktelig bedre enn de siste årene, uttaler er generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen, i en pressemelding fra Norske Lakseelver.

 

Ny forskning: Ingen miljøeffekt av strengere lusekrav

Les mer

Organisasjonen samler hver høst inn fangstrapporter fra et utvalg av norske lakseelver. Tallene danner utgangspunkt for å estimere totalen for landet som helhet. I år viser beregningene at sesongen 2020 ble en av de bedre på lang tid, opplyser organisasjonen i meldingen.

Fasiten kommer fra SSB i januar neste år.

Er bekymret for villaksen

Norske Lakseelver uttrykker likevel bekymring for situasjonen for villaksen og viser til at antallet laks som kommer tilbake fra havet og opp i elvene er halvert i løpet av de siste tredve årene. Både lakseoppdrett og vannkraft er tidligere pekt på som mulige årsaker til dette.

Med unntak av Øst-Finnmark, hvor det var en dårlig sesong, har det ikke vært noen klare trender i år. De fleste regioner har elver som har fisket bra og elver som har fisket mer på det jevne, opplyser Norske Lakseelver i meldingen.

 

Norske lakseelver: Krever bedre forhold for villaksen – vil ha all oppdrett inn i lukkede anlegg

Les mer

– Det ser dessverre ut som om innsiget av laks til Øst-Finnmark var veldig dårlig i år. Tallene fra Kongsfjord-, Syltefjordselva og Neiden viser langt under tiårsgjennomsnitt, viser generalsekretær Torfinn Evensen til og mener dette er bekymringsverdig.

– Vi har ingen tall på sjølaksefisket i dette området i år, men det er grunn til å rope varsko om beskatningen i havet. I elvene reguleres uttaket slik at man sitter igjen med nok gytefisk, mens det i sjøen ikke er noen slik kontroll, utdyper Evensen.

Redusert sjølaksefiske

Fra neste år ligger det an til redusert laksefiske i sjøen. Noe Norske Lakseelver er fornøyd med.

– I sjøen fisker man uten å vite hvilken elv man beskatter. Svake bestander kan dermed bli skadelidende. Dette er ikke god forvaltning, og sjølaksefisket bidrar heller ikke mye til samfunnsøkonomien rundt laksefiske, trass i at knappe 900 fiskere tar halvparten av all laks som fanges, sier Evensen i pressemeldingen.

Til sammenligning er det rundt 70 000 sportsfiskere i elvene.

– Om det blir nok begrensninger i sjøen fra 2021, spår vi et enda bedre lakseår i elvene. Spesielt Sørlandet kan bli bra, mener Evensen.

Lyst til å lese flere saker om havbruk og sjømat? Klikk HER for tidsbegrenset abo-tilbud på IntraFish.no: 300 kroner for 3 måneder.

 

Lakserømminger: Om å stikke hodet i merda

Les mer

 

Informasjonskapsler og personvern

Norsk Rakefiskfestivla på Fagrnes er avlyst.

https://www.rakfisk.no/festivalen/2020-avlyst/

Camp Villmark 2021 flyttes til juni

På grunn av situasjonen rundt Covid-19 har Norges Varemesse valgt å flytte neste års utgave av Camp Villmark ca. to måneder frem i tid, til 18. - 20. juni. 

Share on facebook

Share on linkedin

Share on twitter

Share on email

Share on print

Selv om høstens smittetall er langt høyere enn vi hadde ønsket, finner vi håp i det faktum at en vaksine er på vei og vi kan skimte lys i enden av tunnelen. Vi har tatt en prat med Per Anders Iversen, Prosjektleder for Camp Villmark, for å høre litt mer om bakgrunnen for flyttingen av messen og planene for 2021.

Hva er bakgrunnen for flyttingen?

– Camp Villmark arrangeres vanligvis i månedsskiftet mars/april. Selv om en vaksine ser ut til å være på plass i begynnelsen av neste år tror vi at dette kan bli i tidligste laget i forhold til en gjenåpning av samfunnet og dermed hvor mange vi får lov å slippe inn i hallene våre. Ved å flytte arrangementet med over to måneder kjøper vi oss verdifull tid og øker sjansene for en full gjennomføring betraktelig.

Hvorfor har dere valgt akkurat juni?

– Vi har blant annet rådført oss med utstillerne våre, og tilbakemeldingen var klar på at dersom vi skulle flytte arrangementet var juni det beste alternativet. Vi vurderte også høsten som et alternativ, men er trygge på at det tidspunktet vi har landet på er det beste for både utstillere og publikum.

Hvordan blir messen i forhold til de siste årene?

– Heldigvis ser vi at nordmenn bruker naturen gjennom hele året, og vi er ikke bekymret for at flyttingen skal gå utover publikumstallet. Det er mulig at produktsammensetningen vil endre seg noe som følge av årstiden, men det tror vi er en naturlig konsekvens. Friluftsliv, jakt og fiske vil fortsatt være de dominerende segmentene og satsingen på foredrag, kurs og opplevelser for hele familien vil fortsatt prege messen.

Sikter dere på like mange besøkende som i fjor?

– Ja, det gjør vi! Vi er selvfølgelig like spente som alle andre på når ting er tilbake til normalt, men i skrivende stund er det nesten 8 måneder til vi åpner dørene. Innen den tid bør myndighetene ha fått vaksinert en såpass stor andel av befolkningen at vi får lov å ønske publikum velkommen tilbake til Norges Varemesse. Videre er reiser og opplevelser i egent land svært populære for tiden. Dette krever turutstyr som igjen bidrar til at vi tror interessen for Camp Villmark vil være større enn noen gang.

Hva skjer om dere må avlyse også neste år?

– Om så skulle skje, vil både utstillerne våre og de som eventuelt har kjøpt billett få refundert sine utlegg på samme måte som i år. Man tar derfor ingen risiko ved å booke stand eller kjøpe billett.

Iversen legger også til at dersom det fortsatt skulle være restriksjoner har de muligheten til både å utvide messen med en dag for å spre publikum, og bruke flere haller for å skape større avstand mellom både utstillere og besøkende.

Til ei av Vestlandets beste lakse-elver utvikler Havforskningsinstituttet en robot som kan skille villaks fra rømt oppdrettslaks.

Den vesle teknologibedriften Submerged har laget fotoboksen for laks som i august blei installert i Etne-elva. (Foto: Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet)

• Måling av vekt, lengde samt kjønnsbestemmelse er også ferdigheter som roboten skal trenes opp til. Grunnlaget for robotens ferdigheter skal legges gjennom maskinlæring. Men dette krever innsamling av tusenvis av foto av typiske fiskearter, som alle forsøker å komme opp i elva. De viktigste artene, villaks, sjø-ørret, oppdrettslaks og pukkel-laks skal roboten kunne kjenne igjen og reagere med bortvising av uønskede arter.

407 politimeldingar etter kontroll av ulovleg fiske

Nær halvparten av kontrollerte reiskap i fritidsfisket var ulovlege, opplyser Fiskeridirektoratet. Mesteparten er knytt til hummarfiske.

Av 966 reiskapskontrollar i fritidsfisket har 407 ført til politimelding og beslag. I ytterlegare 249 saker er det gitt åtvaring om mindre alvorlege forhold.

– Hummaren er ein ettertrakta, men sårbar bestand. Kontrollane viser eit relativt høgt tal reaksjonar i forhold til talet på kontrollar. Det viser at målretta kontroll er viktig, og at nærvær på sjøen er avgjerande for å kunne drive effektiv kontroll av reiskap, spesielt i fritidsfisket, seier konstituert fiskeridirektør Per Sandberg.

Dei fleste kontrollane er utførte i Sør-Noreg frå grensa mot Sverige til Stad.

Styret for Redd Villaksen melder at årets viialksauskjon 7.november er avlyst.  De ser nå på muligheten for å tilrettelegge en nettbasert løsning. 

Manglende fangstrapporter får konsekvenser.

Tor Erland Nilsen i ALI forteller at det nye systemet for registrering av fangst fungerer godt, men sier samtidig at 11 fiskere er utestengt fra fisket i Altaelva neste sesong.  FOTO: MARTIN HOVDEN

NYHETER

PUBLISERT:22 OKTOBER 2020 20:00SIST OPPDATERT:22 OKTOBER 2020 20:00

• DennisBjerring

Styret i ALI strammet inn på konsekvensene før årets fiskesesong om du ikke leverte inn fangstrapportene innen tidsfristen, og det er det nå flere som får merke.

– Det er 11 fiskere som nå har fått melding om at disse er utestengt fra alt fiske neste år, sier Tor Erland Nilsen i ALI.

 Nytt system, nye konsekvenser

Fordi den tidligere panteordningen ikke fungerte tilfredsstillende ble det bestemt at dersom man ikke leverte fangstrapporten innen tidsfristen, ville man bli utestengt fra all fiske i Altaelva påfølgende år – også frifisket før Sankt.hans og ørretfisket.

Det er fangstoppgavene fra hovedfisket ALI i år manglet fra 11 fiskere.

Før årets sesong utviklet ALI et nytt system hvor man kjøper fiskekort og leverer inn fangstrapportene. Systemet har vært noe forsinket, og dermed har noen funksjoner ikke vært testet nok for å bli tatt i bruk.

– På grunn av dette har man prioritert å få inn fangstrapportene for hovedsesongen 24. juni til 31. august. Fisket før Sankt.hans og ørretfisket har man ikke hatt tid til å prioritere så høyt, og det har derfor vært noen svakheter i systemet for disse fangstrapportene.

På grunn av disse svakhetene, vil de som ikke har levert inn fangstrapporter fra før Sankt.hans og ørretfisket kun få en advarsel, slik at de vet at dette må leveres inn til rett tid neste år.

– I meldingen de det gjelder har fått, er det gitt beskjed om at de vil bli utestengt hvis fangstoppgaven også uteblir neste år, forteller Nilsen.

Flere leverer fangstoppgaven enn tidligere

Nilsen mener det nye systemet fungerer godt, og henviser til tidligere tall over antall fiskere som ikke leverte fangstoppgavene sine.

– Tidligere år har vi manglet 2-300 fangstrapporter for hovedsesongen, og brukt tre-fire dager med å ringe rundt for å få inn disse opplysningene. Når vi nå har kun noen få som ikke har levert, så ser det ut som om systemet fungerer og at folk har oppfattet budskapet. 

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

—Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

Med sin hanlaks på 17,7 kilo har Stian Mortensen årsrekorden i Suldalslågen. 

Klima- og miljødepartementet bidrar med 500.000 kroner til å restaurere Fossumbekken ved Alnaelva i Oslo, for å legge til rette for at ørreten kan gyte her.

Fossumbekken er den største av sideelvene til Alnaelva. Den skal restaureres ved å legge ut stein i klynger, enkeltsteiner, stein i bueformasjoner og gytegrus på elvebunnen. Dette vil bedre oppvekst- og gyteforholdene for ørret. Oslo kommune skal gjennomføre prosjektet. Fossumbekken er et av flere prosjekter der stat og kommune i fellesskap åpner mer av Alnaelva som friluftsområde. Mye er gjort både av Oslo kommune selv og i samarbeid mellom kommunen og staten. Men det er fortsatt potensial for å gjøre mer. Jeg er glad for at Klima- og miljødepartementet kan bidra med penger til bynært friluftsliv ved å restaurere Fossumbekken, sier statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartemente

Fossumbekken er den største av sideelvene til Alnaelva. Den skal restaureres ved å legge ut stein i klynger, enkeltsteiner, stein i bueformasjoner og gytegrus på elvebunnen. Dette vil bedre oppvekst- og gyteforholdene for ørret. Oslo kommune skal gjennomføre prosjektet.
- Fossumbekken er et av flere prosjekter der stat og kommune i fellesskap åpner mer av Alnaelva som friluftsområde. Mye er gjort både av Oslo kommune selv og i samarbeid mellom kommunen og staten. Men det er fortsatt potensial for å gjøre mer. Jeg er glad for at Klima- og miljødepartementet kan bidra med penger til bynært friluftsliv ved å restaurere Fossumbekken, sier statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet.
LES OGSÅ:
Ny rapport om Alnaelva: – Alnaelva har en nasjonal verdi
Ny rapport om Alnaelva: – Alnaelva har en nasjonal verdi
Ny rapport om Alnaelva: 80 prosent av Alnaelvas sidebekker renner i rør. Nå skal det ryddes opp
Ny rapport om Alnaelva: 80 prosent av Alnaelvas sidebekker renner i rør. Nå skal det ryddes opp
NØKKELORD

Over 34 000 registrerte hummerfiskereOver 34 000 registrerte hummerfiskere

Antallet registrerte hummerfiskere er nå det nest høyeste siden registreringen ble påkrevd. – Dette viser at ordningen er godt etablert og virker etter hensikten, sier seksjonssjef Trond Ottemo i Fiskeridirektoratet.Så langt har 34 488 personer registrert seg for hummersesongen 2020. Ordningen ble innført for å få bedre oversikt over høstingen av hummer langs kysten.

• 
• Millionsprekk på helsehus-ombyggingen får etterspill

Mandag 22. september 2008 klarte Oddvar Kristensen å lande en laks på utrolige 14 kilo på meitemark i sone 2.

Dette var den gang den største laksen tatt lovlig i Nidelva på kanskje 25 år. 12 år etter, står rekorden fortsatt.

Mye fisk

Men om det i 2008 ble tatt mye stor laks, var det bare 288 eksemplarer som ble fanget. Og de hadde en samlet vekt på 839,3 kilo. 14 av laksene som ble tatt, veide derimot over syv kilo!

I år er det tatt åtte laks over syv kilo, og den største var på 8,7 kilo som Rune Kjempekjenn sveivet inn i sone 5 etter å ha fisket med meite.

Da blir redaktørens eksemplar på 4,7 kilo tatt på sluk ved sone 3, småplukk i forhold. Men jeg vil tro de totalt 151 laksene mellom tre og syv kilo som ble tatt i år, har gledet fiskeren stort. Årets høydepunkt var det nok for mange.

Over ett tonn

Tallene som er rapportert inn til Scanatura fra dem som har løst fiskekort i Nidelva, viser at det ble tatt totalt 436 laks i år. Dette er 36 mer enn i fjor.

Ser vi på hvor mye alle fiskene veide, kommer Nidelva for første gang på minst 20 år over ett tonn samlet fangst. Faktisk veide alle laksene 1.149,6 kilo.

Videre er 47 av dem satt ut igjen, så kanskje de har klart å produsere noen smolt som om et par år setter kursen mot sjøen. For deretter å komme tilbake til Nidelva som solide rugger, og føre det solide laksefisket videre?

"Horda Pioneer", som Blom Fiskeoppdrett er deleier i, ved lokalitet Ljøsøy N i Øygarden kommune. FOTO: Blom Fiskeoppdrett

– Vi har hatt svært store utfordringer med biologi i 2019. Dette eskalerte voldsomt i fjerde kvartal med stort lusepress og mange behandlinger med derav høyt kostnadsnivå. Gjelleproblemer, CMS, PD og et hissig pasturella-angrep på stor fisk medførte svært høye produksjonskostnader. Selskapet har også hatt en høy ørretandel i produksjonen, som har vært krevende å håndtere prismessig, forklarer daglig leder Øyvind Blom i en e-post til iLaks.

Etter enda flere ferske rapporter om naturkrisa, og en statsminister som ovenfor FNs senest forrige uke kalte naturtapene verden opplever for katastrofale, var det lov å håpe at naturvernet skulle få et løft i neste års statsbudsjett. Nok en gang ble vi skuffa, skriver Norsk Ornitologisk Foreing i dag