Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategori:

Laksunger og laksesmolt dominerer i dietten til gjedde fanget i Tanavassdraget, og økt fiske på gjedde synes fristende.

Men et uttak av de største gjeddene kan faktisk forverre situasjonen for laksebestanden i Tana som nå er på et historisk lavmål.Gjedda i Tanavassdraget har laksesmolt øverst på menyen, men et uttak av de største gjeddene kan faktisk forverre situasjonen for laksebestanden i vassdraget. Foto: Martin-A. Svenning, NINA

Kategori:
 

Fiskeregler for 2021-26 er nå på høring

I går sendte Miljødirektortet ut forslag til reguleringer av laksefiske i neste hovedperiode. Det legges opp til å ikke åpne for sjølaksefiske i mange områder. I tillegg vil det heller ikke bli åpnet for fiske i elver hvor det er mangelfull eller ingen rapportering., skriver Norske Lakseelver.

Forslag til endringer i sjølaksefiske

  • Det foreslås å ikke åpne for fiske med krokgarn i kommende reguleringsperiode (kun lovlig i Finnmark i dag).
  • Finnmark og Kvænangen – det foreslås åpnet for fiske med kilenot og lakseverp. Samme fisketid som i dag, med unntak av Karlebotn som gis kystfisketid.
  • I resten av landet foreslås det å ikke åpne for fiske med faststående redskaper i 31 av 40 sjøregioner.
  • Det foreslås å avvikle utvidet sesong rettet mot rømt oppdrettsfisk fra 5. august til 28. februar.

Forslag til endringer i elvefisket

  • Det foreslås åpnet for fiske i ca 440 av 1284 vassdrag. Med dagens bestemmelser er det åpnet i 1031 vassdrag
  • Vassdrag med manglende fangstrapportering åpnes ikke
  • Vassdrag med mangelfull organisering (der dette er et krav) åpnes ikke.
  • I vassdrag der forvaltningsmålet ikke nås eller bestandssituasjonen tilsier lavere beskatning, reduseres fisket, eller åpnes det ikke for fiske.

Hele forslaget kan leses her.

Norske Lakseelver er fornøyde med at krokgarn fjernes i Finnmark og at det ikke åpnes for notfiske i 31 av 40 sjøregioner. Vi mener også det er riktig å ikke åpne for fiske i vassdrag som ikke er organisert i henhold til lovverket, eller hvor raporteringener mangelfull.

Kategori:
  • GLAD FISKAR: Jan Erik Aase med laksen på 10,2 kilo, fanga med fluge på den rolege strekninga nedanfor Naustdalsfossen.  Det store byggefeltet på sørsida av elva bak Aase.

GLAD FISKAR: Jan Erik Aase med laksen på 10,2 kilo, fanga med fluge på den rolege strekninga nedanfor Naustdalsfossen. Det store byggefeltet på sørsida av elva bak Aase. Foto: Privat 

 Av Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

– Det har vore ein veldig bra sesong, seier Jan Erik Aase i Naustdal.

Endeleg har lokale laksefiskarar fått ein opptur, i alle fall i nokre av elvane, skriv Firda.

Kategori:

På Kjerstadvaldet i Meldal ble det denne uken arrangert jenteuke, der fem kvinnelige fiskere fikk bruke elva i en uke.

Selje Cathrine Oftebro begynte å fiske da hun var 18 år, og arrangerer nå jenteuke for andre med samme interesse.   FOTO: JONAS OLSEN WITHBRO

MARIT ROKSVÅG IVERSEN

NATUR, JAKT OG FISkE

- Vi er fem jenter som er med i jenteuka. Det er ikke så ofte man møter jenter i elva sånn ellers, så det er hyggelig å samles til en jentetur. Vi ønsker å ha et innslag av faglig påfyll også, forteller arrangør Selje Cathrine Oftebro,

Arrangementet varte fra lørdag til lørdag, og besto av fluefisking, foredrag og kasteinstruksjon, for å nevne noe. Det var heller ingen krav om erfaring for å kunne delta. Alle jenter er velkommen her, så det er ingen krav om at du må være en dreven fisker. Her får jentene prøvd seg på fluefiske, men de får fiske med det utstyret de vil, sier Oftebro.

Kategori:

Det er populært å fiske i Norge, også for folk fra andre land. Men i år har nesten ingen kommet for å drive med turist-fiske.

Fritidsfiskere fanget 2,6 millioner fisk i Norge i fjor. I år er det bare rapportert inn at det er fanget 16.000 fisk.

Bedrifter som tilbyr fiske for turister har hatt plikt om å rapportere antall turer og hvor mye fisk de har fått siden. Det har de sendt til Fiskeri-direktoratet siden 2018. I 2019 ble det registrert 111.740 turer og fanget på i overkant av 2,4 millioner fisk. Til nå i 2020 er det rapportert om 706 turer og at det er fanget 16.000 fisk.

Saken ble først omtalt av avisa Kyst og Fjord. De skriver at tallene kan være forsinket. Derfor kan det egentlige tallet være høyere.

Men Bjørn Tore Zahl sier til kanalen NRK at tallene kan være riktige. Han er daglig lederi Saltstraumen brygge. De driver med fiske for turister.

– Vi merker nedgangen godt. Vi har nesten 100 prosent færre turister fra utlandet, sier han.

Les også: Her er tipsene til fisketuren

Les også: Håper på storlaks

Les også: Så mye har turistene fisket

Les også: Biter villaksen på ved neste kast?

Kategori:

ARKIVFOTO: ROY HANSEN / EIKERNYTT.NO

Avlyser laksefestival - men tilbyr gratis fiske for eikværingene

Den tradisjonelle laksefestivalen er droppet som følge av corona-situasjonen. I stedet blir det nå åpnet for gratis laksefiske for alle som bor i Øvre Eiker.

HOKKSUND: Årets By- og Laksefestival blir langt fra det har vært tidligere år. Som kjent vil bykampen komme til alle bydelene, men selve laksefisket er avlyst. Trøsten er at de som bor i Øvre Eiker kan fiske gratis førstkommende lørdag, skriver Eikernytt.no.

Kategori:

  • Anders Ulsbø tok denne stor-ørreten under fiskekonkurransen i Sperillen i 2016. Lørdag 1. august august skal en ny storfisker kåres. Foto: Privat

Av Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Publisert:29. juli 2020, kl. 13:11

Lørdag 1. august inviteres det til fiskekonkurranse i Sperillen.

Kategori:

Laksefiske: Iver Daae (13) og gammelonkel Kjartan Furnes fikk til sammen fire laks på én kveld i Gårdselvvassdraget i Forfjord i Andøy. Foto: Elina Nordhagen Rydland

ANDØY: Så langt i år er det fisket 362 laks i Buksnesvassdraget og nærmere 700 i Åelva. Torsdag kveld fikk Iver Daae (13) fra Tromsø sin første laks i Gårdselva i Forfjord.

Elina Nordhagen Rydland

Publisert: 27.07.2020 06:00Sist oppdatert: 07:23

– Jeg synes det er kjempeartig. Det er veldig spennende når man ikke vet om man får den opp på land og holder på å få den opp, sier Iver Daae.

Han er på Vesterålsferie og står nå ved Gårdselvvassdraget i Forfjord for tredje gang sammen med gammelonkel Kjartan Furnes. Han har vært her mange ganger før.

– Jeg har fisket her i mange år og fått mange fine laks. Ikke så store, men det har blitt mange gode middager. Det er ei koselig elv og et koselig miljø her inne, sier Furnes, som opprinnelig er fra Sula på Sunnmøre, men har bodd i Lofoten i nesten 30 år sammen med samboeren fra Sortland.

God hjelp: Det er fint å ha med gammelonkel på laksefiske. Foto: Elina Nordhagen Rydland

Det er tidlig på kvelden og Iver og Furnes planlegger å fiske i flere timer.

– Vi drar tilbake en gang ut på nattemorgenen. Hjem til Sortland for å få litt søvn, så blir det inn hit igjen, sier Furnes.

Der spenningen ved det å fiske som gjør de mange timene ved elva verdt det.

– Jeg blir ikke lei hvis jeg vet at det er fisk her, sier Iver.

Han har fått napp to ganger i løpet av kvelden, uten hell. Etter at Bladet Vesterålen måtte dra fra Gårdselva torsdag kveld, dro Iver opp sin første laks. Pappa Ola Iversen sier Iver var i ekstase da han kom hjem. Furnes fikk selv tre laks samme kveld.

I ekstase: Iver Daae (13) fra Tromsø var i strålende humør etter å ha fått sin første laks i Gårdselvvassdraget i Forfjord. Foto: Privat

Kategori:

– Fisket har vært veldig bra i Gaula i sommer, og da øker også utfordringene med ulovlig fiske, sier daglig leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes. 

Fisket i Gaula er kvoteregulert for å sikre at det er nok gytefisk til høsten, for å sikre en tilstrekkelig reproduksjon. 

– Når folk da begynner å lure med kvotene og tar ut mer enn de har lov til mister man fort kontroll over dette, og da kan vi komme i en situasjon der det er lite fisk igjen, sier Rognes. 

Bøter på 8.000 kroner

Han sier han har fått veldig mange tips og tilbakemeldinger om at det foregår ulovlig fiske i Gaula, og da spesielt i de øvre delene av elva, fra Singsås til Haltdalen. 

– Det har vært travle tider for oppsynet vårt. Det er seks personer som jobber med oppsyn i Gaula, og det er folk ute hver dag og følger med. 

Rognes sier de jobber med flere saker som kan innebære utestengelser, og at de også har utestengt fiskere umiddelbart etter å ha tatt dem på fersken. Sanksjonen for å bryte kvotebestemmelsene er utestengelse fra elva i to år og et gebyr på 8.000 kroner. I tillegg er flere fiskere ilagt gebyr for manglende rapportering. 

– Laksebestanden er sårbar, så brudd på reglene regnes som grov miljøkvalitet. Jeg er overrasket over at fiskerne tar sjansen på å holde på sånn, sier Rognes. 

Urettferdig og trist

Han er bekymret over utviklinga. 

– Jeg blir bekymra når jeg får så mange meldinger om at det er så mye ulovligheter, sier han og fortsetter: 

– Det som er trist er at det er så urettferdig. Elva blir kanskje kraftigere regulert enn den hadde trengt å være, på grunn av folk som bryter reglene. Det er urettferdig overfor de som faktisk følger reglene, sier han.

Kategori:
Da forfedrene til den lille laksefisken småblank svømte opp i Namsen for å gyte for 9500 år siden, ante de nok ikke at de aldri skulle få kjenne smaken av saltvann og sjø igjen. 

Livet i isolasjon fra sin  sjøvandrende laksefamilie har gjort den såkalte "namsblanken" helt unik. Og nå har forskerne også funnet genetiske forskjeller hos småblank i ulike deler av den 85 km lange elvestrekningen hvor de lever (fra Fiskumfoss og opp til Børgefjell).

– Det betyr at det faktisk er det er flere bestander av småblank Øvre Namsen enn tidligere kjent, sier NINA-forsker og prosjektleder Line Elisabeth Sundt-Hansen.

Siden 2014 har forskerne brukt ulike metoder og teknologi for å avdekke ny kunnskap om småblanken i Øvre Namsen. I en oppsummerende rapport fra arbeidet foreslår de nå flere tiltak for å bedre eller «ikke forverre» forholdene for en presset bestand av småblank.

–Ved hjelp av radiomerking og telemetri (akustiske signaler under vann) har vi undersøkt hvordan den beveger seg i vassdraget, vi har kartlagt forekomst ved hjelp av elektrisk fiske og drivtelling, og vi har fått mye ny kunnskap gjennom genetiske analyser, sier Sundt-Hansen.

Forskerne oppdaget blant annet at denne laksen oftest holder seg innenfor et nokså lite område og beveger seg mye mindre enn det som er kjent hos andre «innestengte» laksestammer.

–Det overrasket oss. Vi trodde den beveget seg mer i forbindelse med gyteaktivitet, men noen av fiskene holdt seg til og med innenfor et område på bare et par kvadratmeter, sier Sundt-Hansen.

Bjørnstadhølen: Småblanken lever i øverste del av Namsenvassdraget,i en strekning på 85 km fra Fiskumfoss og opp til Børgefjell. 

Genetiske undersøkelser viser flere delbestander i elva

Denne spesielle laksen er ikke definert som en egen art, men hører til under arten atlantisk laks. Men da landjorda steg etter siste istid ble småblanken stengt inne i elva og har utviklet seg uavhengig av sine artsfrender i nesten ti tusen år. Så det er i dag store forskjeller på de to fiskene.  

– Den er for eksempel mye mindre enn atlantisk laks og den smoltifiserer ikke. Altså, den tilpasser seg ikke til sjøvann slik som anadrom ungfisk gjør, sier Sundt-Hansen.

Forskerne har jobbet seg systematisk nedover elva fra øverst i vassdraget og nedover mot den nedre utbredelsesgrensen for småblank.

Det var ved hjelp av nye genetiske verktøy og metoder at forskerne oppdaget at småblanken ikke bare er genetisk ulik anadrom laks, men at det også er genetisk ulike bestander innad i elva.

–Det betyr at hvert enkelt av leveområdene for disse delbestandene er viktige å ivareta for å sikre at småblanken ikke forsvinner, sier Sten Karlsson, forsker og ekspert på genetikk i NINA.

Laksetrapp skaper problemer for småblanken

I den nederste delen av elva ble det på 1970-tallet bygget ei laksetrapp, som gir villaks tilgang til 10 kilometer av småblankens leveområde. Forskerne har også observert at denne nederste bestanden av småblank er svært liten og nesten er helt utkonkurrert av den sjøvandrende laksen som har vandret opp laksetrappa nederst.

De genetiske analysene viser at det har skjedd en økende grad av hybridisering mellom småblank og anadrom laks i dette området, sier Karlsson. Anadrom laks vil vandre ut til havet når de når smoltstadiet og analysene tyder på at også hybrider mellom anadrom laks og småblank vill gjøre dette, mens småblank blir igjen i elva.

Analysene viser at det i dag kun finnes en meget liten andel fisk med rent småblankopphav i den delen av elva de nå deler med anadrom laks.

Forskerne mener derfor at småblankbestanden i dette området er trua. Forholdene for småblanken kan imidlertid bli bedre også i den nederste strekningen dersom man stenger laksetrappa og hindrer anadrom laks å vandre opp i småblankområdet.

FAKTA OG NYTT FRA UNDERSØKELSEN

 Småblank er en liten laksefisk som kun lever i Øvre Namsen i Trøndelag

Den er den eneste laksen i Europa som lever hele livet sitt i elva

Vanlig størrelse for voksne er 15-20cm. Det største individet som ble fanget i våre undersøkelser var 29,2 cm, mens rekorden er 29,5 cm (Berg 1956)

Gjennomsnittlig alder ved kjønnsmodning er ca.3.4 år for hanner og 3.9 år for hunner

De største tetthetene i hovedelva ble funnet ved Mellingselva, Bjørnstad, Frøyningselva, Brekkvasselv og Trongfossen.

I hovedelva er det til dels svært tynne bestander av småblank oppstrøms samløpet med Mellingselva, i terskelbassengene ved Namsskogan sentrum, Kjelmyrfossen og Bjørhusdal, samt i de oppdemte områdene oppstrøms kraftverksdammene i Åsmulfossen og Aunfossen.

Det var også svært liten forekomst av småblank i de undersøkte delene av Tunnsjøelva.

Oppdelingen av de ulike under-bestandene henger i stor grad sammen med fysiske barrierer for vandring. Det er størst genetisk forskjell mellom de nedre og øvre bestandene.

Undersøkelsene er utført i samarbeid mellom  NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU institutt for biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Rådgivende Biologer AS på oppdrag for NTE Energi AS. Bakgrunnen for oppdraget er at Miljødirektoratet i 2013 utferdiget et pålegg om reguleringsundersøkelser med hovedfokus på småblank

Les hele rapporten: Fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2014-2019

Kontakt:

Line Elisabeth Sundt-Hansen, prosjektleder

Sten Karlsson, genetiker

Tidligere saker om småblank/namsblank:

     Motta nyhetsbrev fra nina

Siste artikler

26.06.2020 Ny kunnskap om Europas eneste elvelaks 
26.06.2020 Har kartlagt fiskebestandene i 26 innsjøer over hele landet
25.06.2020 Årsmelding NINA 2019 
24.06.2020 Lær mer om naturrestaurering
17.06.2020 Opponerer ved å støtte ulovlig ulvejakt
16.06.2020 To knull ga ett fjellrevkull
15.06.2020 Slik går det med villaksen i 2020
15.06.2020 Kartlegger oterens effekt på laksebestander på Sunnmøre
12.06.2020 Nytt liv for fjellreven på Varangerhalvøya
09.06.2020 SEAPOPs årsbrosjyre er publisert
09.06.2020 Fortidens skog er fremtidens skog
05.06.2020 Kartlegging av fremmede arter kan spare samfunnet for millioner
05.06.2020 Plantenes sexliv gir dem verdensherredømme
04.06.2020 Kunne norsk laks blitt motstandsdyktig mot gyro?
03.06.2020 Unikt verktøy beregner hvordan mennesker påvirker naturen