– Å slippe fisk ut igjen er et etisk dilemma

MJØSØRRET: Jonas Jakobsen med en fisk på tre kilo som ble satt ut igjen på åpningsdagen. Foto: Privat

Det tradisjonsrike dreggefisket blir holdt i hevd av mange, rekrutteringen er god og det er mer fisk i fjorden enn på lenge.

Men det er ikke enighet om alt. Noe av det som skaper mest diskusjon er fang og slipp – eller catch and release, som det heter på engelsk.

– Det er en økende trend, i takt med at det også blir mer og mer pålagt. Jeg tror vi må regne med både økt minstemål og maksmål i framtida, sier Jonas Jakobsen, leder i Gjøvik Fiskerforening.

I Mjøsa er minstemålet for ørret 50 centimeter. Det vil si rundt 1,2-1,3 kilo.

– Selv om det regnes for å være stor fisk på fjellet, er det en liten ørret i Mjøsa, sier Jakobsen.

Bruk sunn fornuft

Han forteller at mange fiskere nå praktiserer fang og slipp i veldig stor grad, men at det også har sine utfordringer.

– Det er viktig å håndtere fisken riktig for at den skal ha muligheter til å kvikne til igjen og ikke stryke med etter å ha blitt fisket. Når all fisk under 50 centimeter skal settes ut igjen, uansett, vil det være fisk som ikke overlever.

Mattilsynet kom i 2019 med en rimelig klar uttalelse: «Rendyrket fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske, for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven». 

Men, så er det samtidig politisk bestemt at det er tillatt med begrenset fang og slipp av laks og ørret.

– Det er klart det er et dilemma. Jeg føler at det mangler utarbeidede retningslinjer for å slippe ut fisk. Aller helst bør man bruke tang og ta ut kroken mens fisken er i vannet, men det er ikke så enkelt når fisken veier fire-fem kilo. Da er det stor fare for å bli kroket selv.

Jakobsen påpeker at fiskerne også må begrense tida fisken er oppe av vannet.

– Det tar tid hvis fisken skal måles og veies, og deretter fotograferes og filmes. Bruk sunn fornuft og slipp fisken raskt ut igjen, oppfordrer han.

Det typiske fangstbildet fra Mjøsa nå for tida er fisken liggende på målebrettet.

TIL MÅLING: Slik ser et stadig mer vanlig fangstbilde av mjøsørret; håvet og klar til måling. Foto: Kristian Viberg

Slipper ut all villfisk

Det finnes tilhengere og motstandere av fang og slipp blant fiskere.

– Selv slipper jeg ut fisk jeg ikke skal spise selv. Og jeg passer på at fisken jeg tar opp er settefisk. Villfisk setter jeg konsekvent ut igjen. Det er en praksis jeg føler veldig mange følger, sier Jonas Jakobsen.

Settefisken er lett gjenkjennelig ved at fettfinnen – mellom rygg- og halefinne – er skåret av.

Forskjellige oppfatninger av hva som er rett og galt, kommer ofte til uttrykk på sosiale medier. Mens det var svært vanlig å posere med fangsten tidligere, er dette nå nesten et sjeldent syn.

– Det er nok flere årsaker til det, blant annet at noen ikke ønsker å bli hetset for å ha tatt livet av en fisk, sier Jakobsen.

Savner tiltak

Lederen i Gjøvik Fiskerforening uttrykket stor bekymring for at 2021 er det siste året med settefisk i Mjøsa. Statsforvalteren i Innlandet har nemlig bestemt at ørretstammen i Mjøsa fra og med 2022 må klare seg sjøl.

– Ja, det er blitt mer fisk i fjorden, men vi savner konkrete tiltak som skal kompensere for at utsetting av fisk stoppes og at det fortsatt blir drept et stort antall fisk som havner i turbinene i Hunderfossen.

Han synes det vil være synd om det etter hvert blir så strenge restriksjoner på fisket at det ikke lenger vil være lov å ta med en ørret til middag.

– Det er jo en del av opplevelsen; å kunne spise fangsten.

SOLNEDGANG: Fisket etter mjøsørreten byr også på mange naturopplevelser. Foto: Kristian Viberg

Matros i helga

Sjøl opptrådte han som «matros» på båten til Einar Finstuen og Mats Søreng de første nettene på Mjøsa.

– Jeg fikk uventede problemer med båten og venter på en motordel. Den vil være klar igjen tirsdag, tror Jakobsen.

Fiskebettet i helga har vært litt tregt i det kjølige maiværet.

– Ja, det har vært en veldig varierende start. Det er kaldt i fjorden, bare to-tre grader, men ellers en ganske normal mai. Derfor regner vi med at krøkla først går inn for å gyte rundt 17. mai, og at fisket tar seg opp rundt de tider.

Fisketidsreguleringene fra 2021-26 rammer både sjølaksefisker og elvefisker. Det er nødvendig om vi skal ta vare på utsatte laksebestander. FrP har foreslått å utsette innstrammingene i sjølaksefisket, men ikke i elvene. Det må ikke få flertall., skriver Pål Mugaas på nettsiden til Norske Lakseelver i dag.

Årets laksefiske i Reiselva starter 1.juli kl. 10 og varer til og med 15.august.  Fra 16. august til og med 14. september er det sjøørretsesong fra sone 1-Bergmo bru (sone 5). Fiske etter sjørøye varer fra 10. juli til 10. august. 

Nytt av året er at det vil være totalfredet mandag og tirsdag gjennom hele sesongen. Døgnfredning fra midnatt til kl. 10.00 fra onsdag til søndag. Sone 19 fra Nautsneset til Imo er stengt for fiske..

Fiskekortsalget via Reisa Elvelag startet 1. april via Scanatura. Her vil salget av Statskogs eiendommer i «Øverelva» sone 11-16 og sone 17-18 foregå. I tillegg vil elvelaget selge kort på vegne av enkelte grunneiere via denne salgskanalen. Statskog har enda ikke bestemt dato for åpning av fiskekortsalg via Inatur, men vil normalt følge samme dato (1.april). På Inatur selges kort på Statskogs eiendommer i «Nerelva» (sone 4,6,7,8,9, og 10). Det er mulig å kontakte private grunneiere for kjøp av fiskekort allerede nå. Info om private grunneiere som tilbyr kort vil oppdateres på elvelagets hjemmeside frem mot sesongen, opplyser daglig leder Hermann O. Hermansen i Reisa Elvelag til Fiskeguiden.no. 

www.reisaelva.no

Reisa Elvelag

Hovedveien 2

9151 Storslet

Langvarig fiske har truleg ikkje endra genane til torsken

Torskefisket går tilbake tusen år både ved norskekysten og ved Newfoundland, men det industrielle fisket tok fart etter andre verdskrigen.

Fotograf: Kjartan Mæstad / Havforskingsinstituttet

1/3

Prøvar av norsk og kanadisk torsk samla inn mellom 1907 og i dag avslører at fisken sitt DNA har vore stabilt over tid.

Publisert: 21.04.2021 Forfatter: Runar Bjørkvik Mæland

– Det er ein viktig milepæl i forskinga – og kanskje ein noko overraskande milepæl, seier havforskar Olav Kjesbu.

Han er medforfattar på studien saman med andre forskarar frå Havforskingsinstituttet (HI), Universitetet i Oslo (UiO) og Rutgers University i USA. Studien er publisert i tidsskriftet til det prestisjetunge amerikanske vitskapsakademiet, PNAS.

Torsken blir tidlegare kjønnsmoden

Alderen då torsken kjem i «puberteten» har gått ned i perioden etter at det industrielle torskefisket starta på 50-talet. Samstundes har torskane som blir fiska blitt noko mindre. Dette har vore kjent i alle fall sidan 1990, då HI-forskar Terje Jørgensen kunne dokumentera utviklinga.

Sidan har det vore mykje forsking på og diskusjon om årsaksforklaringa.

Ein del forskarar har meint at det høge fiskepresset har ført til genetiske endringar i bestanden, fordi fisken som blir tidlegare kjønnsmoden lettare får ført sine genar vidare. Dette blir kalla fiskeri-indusert evolusjon.

Det er denne hypotesen forskarane no har testa ved å analysera DNA-prøvar frå atlantisk torsk både før og etter starten på det industrielle fisket.

– Det var ingen store tap i genetisk mangfald, og ingen store endringar som tyda på intensiv fiskeri-indusert evolusjon, konkluderer hovudforfattar Malin L. Pinsky på nettsidene til Rutgers.

Analyserte gamle og nye prøvar

Dei eldste prøvane som er analysert i studien, er fiskeskjel frå skrei som blei tatt under Lofotfisket allereie i 1907. Desse blei samanlikna med vevsrestar frå øyresteinar av skrei tatt i 2011 og 2014.

DNA-analysane blei gjort ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved UiO. Dei fekk også øyresteinar av torsk frå Canada som var tatt ved Newfoundland i 1940 og 2013. Forskarane analyserte heile genomet frå dei i alt 113 individa – til saman nesten 11 milliardar gensekvensar.

Det gjorde altså at dei kunne konkludera med at genomet til den atlantiske torsken på begge sider av Atlanterhavet har vore stabilt dei siste hundre åra. 

Forvalting og klima påverkar torsken si modning

Kva er så den alternative forklaringa på at torsken kjem tidlegare i puberteten enn før? Mest sannsynleg har det å gjera med «fenotypisk plastisitet». Det betyr at dei same genane kan uttrykka seg ulikt under ulike forhold.

Enkelt sagt: Viss du et meir, så legg du på deg, utan at genane dermed endrar seg.

– Fenotypisk plastisitet medfører at torsken er sensitiv for endra fiskepress og klimaforhold. Dette kan forklare utviklinga vi har sett i bestanden, og bør no få større merksemd i forskinga framover, seier Olav Kjesbu.

Oppsida er at berekraftig forvalting og gode miljøforhold for bestanden kan få torsken til å veksa seg større igjen. Dette ville vore vanskelegare om tidleg kjønnsmodning var blitt «koda inn» i DNA-et.

For å bruka same eksempel igjen: Ved å eta mindre, kan du bli slankare.

– I Noreg har ein også sett at snittalderen ved kjønnsmodning har svinga litt opp dei siste åra. Det er sannsynlegvis eit resultat av god forvalting, kombinert med eit gunstig klima for skreien, seier Kjesbu.

I Canada kollapsa torskebestanden rundt 1990. Den har endå ikkje bygd seg opp att, men er på veg.

Forskarane kan framleis læra mykje av dei gamle prøvane frå arkivet. Foto: Anders Jacobsen / HI

Gull frå arkivet gir ny vitskap

For over hundre år sidan tok ein skjelprøvar for å lesa alderen av fisken. Seinare gjekk ein over til å bruka øyresteinar (otolittar på fagspråket), slik ein framleis gjer i dag.

HI har eit arkiv med fleire millionar otolittar og fiskeskjel, sirleg sortert i papirkonvoluttar og pappesker. Skjelprøvane frå 1907 er blant dei aller eldste som finst i arkivet.

– Vi fann ut at slike prøvar ofte har oppsiktsvekkande god DNA-bevaring, som er av tilstrekkeleg kvalitet for å tillate detaljert genetisk analyse over tidsperiodar, seier UiO-forskar Bastiaan Star til Titan.uio.no. Star meiner studien ikkje vore mogleg med metodane ein hadde for berre 20 år sidan.

Havforskar Jane Aanestad Godiksen gjorde «detektiv-arbeidet» med å velja ut representative prøvar frå arkivet, som ho sende til Oslo for analyse. Studien er del av eit større genom-prosjekt ved CEES, som også omfattar andre analysar av materiale frå HI-arkivet. Ein tidlegare studie kom i 2016.

– Eg synest det er fantastisk å tenka på at det sat nokre menneske på starten av førre hundreår og såg verdien i å ta vare på desse strukturane, slik at vi i dag kan undersøka ting dei ikkje hadde nokon idé om den gongen, seier Godiksen.

– Tenk kva dei kanskje kan om 100 år, undrar ho.

Les meir om HIs otolitt-arkiv: Sigmund holder styr på flere millioner fiske-ferdskrivere

Referanse

Malin L. Pinsky et al. (2021). «Genomic stability through time despite decades of exploitation in cod on both sides of the Atlantic». Proceedings of the National Academy of Sciences of USA, 118: 15.

Sidepanel

Kontakt

Olav Kjesbu 

Forsker

93047611

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jane Aanestad Godiksen 

Forskningssjef

46673311

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kontaktpersonar ved Universitetet i Oslo:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Temasider

Tema

Tema: Torsk – nordøstarktisk (skrei)

Relaterte saker

20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken. Dermed blir det enda vanskeligere å nå Norges klimamål.

Helt siden 2012 har SSB underrapportert om mengden drivstoff som brukes i skipsfarten. Konsekvensene for regjeringens klimaplaner kan bli omfattende. 

FOTO: LENA HØYBERG / NRK

Iselin Elise FjeldJournalist

Kilde: 

Publisert 16. apr. kl. 14:11 Oppdatert i går kl. 21:47

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn for lave salgstall for en type drivstoff som for det meste brukes i sjøfart og fiske

Feilen kan bety at norske klimagassutslipp egentlig var i størrelsesorden 1 million tonn større i 2019. Det anslår klimaforsker Robbie Andrew ved Cicero Senter for klimaforskning.

– Dette er en alvorlig feil, men det er bra de retter det opp nå, sier Andrew.

– Det stemmer at vi har oppdaget en feil, bekrefter Peder Næs i SSB og viser til en melding på SSBs nettsider.

Klimaforsker ved Cicero, Robbie Andrew. 

FOTO: CICERO

Det ble solgt 674 millioner liter mer av typen drivstoff som kalles marine gassoljer i 2019 enn det som tidligere er rapportert. Feilen strekker seg tilbake i tallene for alle årene siden 2012.

Næs sier til NRK at det ikke er drivstoffleverandørene som har rapportert feil, men SSB som har hentet inn feil tall.

20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken. Dermed blir det enda vanskeligere å nå Norges klimamål.

Helt siden 2012 har SSB underrapportert om mengden drivstoff som brukes i skipsfarten. Konsekvensene for regjeringens klimaplaner kan bli omfattende. 

FOTO: LENA HØYBERG / NRK

Iselin Elise FjeldJournalist

Kilde: 

Publisert 16. apr. kl. 14:11 Oppdatert i går kl. 21:47

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn for lave salgstall for en type drivstoff som for det meste brukes i sjøfart og fiske

Feilen kan bety at norske klimagassutslipp egentlig var i størrelsesorden 1 million tonn større i 2019. Det anslår klimaforsker Robbie Andrew ved Cicero Senter for klimaforskning.

– Dette er en alvorlig feil, men det er bra de retter det opp nå, sier Andrew.

– Det stemmer at vi har oppdaget en feil, bekrefter Peder Næs i SSB og viser til en melding på SSBs nettsider.

Klimaforsker ved Cicero, Robbie Andrew. 

FOTO: CICERO

Det ble solgt 674 millioner liter mer av typen drivstoff som kalles marine gassoljer i 2019 enn det som tidligere er rapportert. Feilen strekker seg tilbake i tallene for alle årene siden 2012.

Næs sier til NRK at det ikke er drivstoffleverandørene som har rapportert feil, men SSB som har hentet inn feil tall.

Samerådet mener rettighetshaverne må kompenseres for tap av materielt ressursgrunnlag.Foto: Arkivfoto Thomas T. Kleiven

Samerådet krever at de sentrale myndighetene må iverksette betydningsfulle tiltak for å sikre og å bevare språk, fangstkultur, verdier og tradisjonell kunnskap for fremtiden.

12. april 2021 10:26 OPPDATERT  12. april 2021 10:26

Av Silje Karine Muotka/sametingsråd

Sametinget krever også en klarhet allerede nå for hvilke kriterier som skal gjelde for når og hvordan fisket skal gjenåpnes. Det er også et absolutt krav at ivaretagelse av rettighetshavernes interesser i denne sammenhengen nå må avklares.

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) Foto: Sametinget

Bakgrunnen for saken er at Finland og Norge er blitt enige om å stanse laksefisket i alle deler av Tanavassdraget i 2021. Avtalen medfører endringer i alle de tre norske forskriftene om fiske i Tanavassdraget, og er nå sendt på høring av Klima- og miljødepartementet. Stengningen begrunnes med negativ bestandsutvikling i vassdraget.

Forslaget er inngripende i alvorlig grad, og det er helt avgjørende å få en klarhet i hvordan ansvarlige myndigheter skal iverksette effektive og substansielle tiltak for å sikre at elvesamisk kultur, kunnskap og språk ivaretas og videreføres.

Samerådet mener rettighetshaverne må kompenseres for tap av materielt ressursgrunnlag. Slike tiltak kan omfatte bidrag til å bygge opp om institusjoner som formidler kunnskap om laks og elvesamisk kultur, historie, språk, fangstkunnskap, redskapsbruk, diidat, duodji og bygging av elvebåter, men også andre tiltak.

Grenseoverskridende lokalbasert forvaltning må nå også realiseres gjennom styrkning av Tanavassdragets Fiskeforvaltning og rettighetshavernes organisasjoner. Bakgrunnen for dette er helt innlysende. Forvaltningsskandalen statene har forestått, har medført at fiskestammen etter samme myndigheters mening, er i kollaps. Nå må lokalforvaltning realiseres og rettighetshaverne skal sikres i forvaltningen.

Les også

• Miljødirektoratet vil ha stans i tradisjonsrikt sjølaksefiske for å redde Tana-laksen

Dette dramatiske forslaget må også medføre at Tanaavtalen må reforhandles for å sikre rettighetshaverne og lokal oppslutning som gjør avtalen bærekraftig.

Tana kommune mener at forvaltningen av laksefisket i samiske områder ikke har fungert. Det er åpenbart når man nå legger opp til å stenge fisket fullstendig i både sjø og elv. Sametinget støtter derfor ønsket om en uavhengig gransking av bestandsforvaltningen i Tanavassdraget.

Det innebærer et akutt behov for at kunnskapsgrunnlaget inkluderer og bygger på tradisjonell kunnskap, og at dette prioriteres for å få til god forankring av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen.

Høringsfristen er satt til 27. april. Sametinget følger saken tett og kommer til å levere et høringsinnspill. Sametinget vil peke på den dypt urimelige byrdefordelingen hva angår fangstrestriksjoner, og at statene har tilgodesett tilreisende interesser i så stor grad over så lang tid.

Les også

• Miljødirektoratet vil stoppe fiske på Tana-laks
• Sametinget reagerer på forslag om å stanse sjølaksefisket
• Mot laksekollaps i Øst-Finnmark

Øystein er en syktig inspiraator for deg som vil bli en god fluefisker etter laks. Møt han her:
https://youtu.be/H0FZaOxqqBo

Nordens krokodille får skylda for lakseforbudet

Fisker og forsker setter søkelys mot gjedder etter at laksen har forsvunnet i Tanavassdraget, mens «Jenter som fisker gjedde» ønsker å løse problemet.

PREDATOREN: Nordens krokodille eller gjedda er kannibal, men også veldig glad i lakseyngel. Mange fiskere gir skylda på gjedda når laksen har nådd bunnivået i Tanavassdraget. 

FOTO: IMAGEBROKER/CHRISTIAN GUY / IMAGEBROKER

Tom Stian Tretnes HansenJournalist

Johan Ante UtsiJournalist

Publisert 8. apr. kl. 20:21 Oppdatert i går kl. 11:23

Ung fisker og politiker mener den norske staten må granske årsakssammenheng i et større bilde, da en av europas største laksevassdrag har nådd historisk bunnivå.

KRITISERER FORVALTNINGEN: Jon-Christer Mudenia (Árja) mener forvaltningen må ta gjedde og de andre predatorene mer seriøst.

FOTO: HANNAH NOSTE / NRK

– Vi vet at gjeddebestanden har økt i vassdraget, og at det er vanskelig å systematisk ta ut rovfisken i elva, sier Jon-Christer Mudenia.

En av gjeddas yndlingsrett er lakseyngel, men den spiser allslags fisk, ja til og med andre gjedder.

Gjedda er kommet i søkelyset siden norske myndigheter stopper laksefiske i Tanavassdraget ut året, og begrunner dette med overfiske, gjedde og ørret som hovedårsak til den alvorlig situasjonen.

Tanaelva er grenseelva mellom Norge og Finland i Nord-Norge.

Mudenia slår følge med ekspertene, forskere utelukker ikke at all lakseyngel havner i magene på gjedda.

Stans i laksefisket i Tanavassdraget i 2021

Noreg og Finland har blitt einige om å ikkje opne for noko laksefiske i Tanavassdraget den kommande fiskesesongen. Stansen gjeld alle reiskapar og alle delar av vassdraget.

-Den siste statusrapporten for laksebestandane i Tanavassdraget viste at fleire av dei største bestandane ikkje lengre har noko haustbart overskot.  Oppgangen av laks i vassdraget har gått jamt nedover dei siste åra. Når det ikkje er eit haustbart overskot i vassdraget, er naturmangfaldlova tydeleg på at det ikkje kan bli opna for fiske på desse bestandane, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Stansen i laksefisket i 2021 skjer i tråd med artikkel 16 i Tanaavtalen, der partane har ei plikt til å avgrense eller stanse fisket dersom tilhøva i vassdraget, slik som kritisk svikt i oppgangen av laks, tilseier det.

Lokal støtte for stans

Noreg og Finland vil fatte nasjonale vedtak om å stanse fisket på sine respektive delar av vassdraget. På bakgrunn av desse vedtaka nedfeller partane stansen i fisket i ein særskild protokoll til Tanaavtalen. Lokale rettshavarar på begge sider av vassdraget har vore involverte i diskusjonane. På norsk side har stansen i laksefisket støtte frå dei lokale representantane.

Når det ikkje blir opna for laksefiske i Tanavassdraget, inneber dette at ingen grupper av fiskarar kan fiske laks eller sjørøye den kommande sesongen. Stansen gjeld alle reiskap og alle deler av vassdraget. Klima- og miljødepartementet vil snart sende forslag til naudsynte endringar i dei tre fiskeforskriftene for Tanavassdraget ut på høyring.

Utvida fiske etter gjedde og sjøaure

I tillegg til endringar i føresegna om laksefiske, blir det foreslått å utvide fisket etter andre artar enn laks og sjørøye i vassdraget. Mellom anna går departementet inn for å opna for eit utvida fiske etter gjedde og sjøaure. Tanavassdragets fiskeforvaltning har foreslått dei fleste av endringane i fisket etter andre artar i dei norske delane av vassdraget, og vil òg få eit hovudansvar for administreringa av dette fisket på norsk side.

-No er det  avgjerande å bygge opp igjen desse viktige laksebestandane slik at dei komande generasjonane også skal få glede av å kunne hauste Tanalaks i framtida, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Viktig forvaltningsprinsipp vedtatt

Lakseelva Surna får mer vann og riktigere temperatur etter revisjonen av Folla-Vindøla, men det er lagt små begrensninger på effektkjøringen.

Foto: Hanne Simonsen

Fiskesesongen på åpent vann nærmer seg raskt. Er du usikker på hvor du skal legge første turen etter din favorittfisk, eller er du nysgjerrig på hvilke fiskearter som befinner seg i området der du bor? Da bør du planlegge fisketuren med artskart. 

​Kartet viser hvor arter er observert. ​Det viser ikke nødvendigvis utbredelsen til en art, men hvor en art er blitt registrert. ​

Metoden er lik på både PC og mobil. 

Steg 1: ​

Klikk deg inn på nettsiden. Skriv inn navnet på arten du ønsker å finne registreringer av. Her kan du bruke både norske og vitenskapelige navn (latinsk). 

Miljødirektoratet reduserer laksefisket i sjøen, i elver med lite laks og der rapporter om fangst mangler.

Det blir innstramminger i fiske med faststående redskaper, slik som kilenot som man ser på dette bildet. |FOTO: Kristian B. Rian

– For å beskytte sårbare bestander av vår viktige villaks mot overbeskatning, og for å sikre grunnlaget for et høstbart overskudd i framtiden, er vi dessverre nødt til å begrense laksefisket både i elv og i sjø, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har fått klarsignal fra Klima- og miljødepartementet (KLD) om å vedta nye regler for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i elv og sjø, i tråd med direktoratets innstilling. Laksefiske i sjø er inndelt i ti kystregioner og 37 fjordregioner. Den nye reguleringen innebærer at det ikke åpnes for laksefiske med faststående redskap i de ni kystregionene sør for Finnmark. 

– Det vil fortsatt være åpent for et begrenset fiske i noen fjordregioner. Antallet elver vi åpner for fiske i reduseres fra 1030 til 440, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Fiskeopplevelser i Sunnfjord 2021 

Hele familien ut i elva sammen med fisken! 

Fiskeopplevelser sommeren 2021

Bli med oss på våre guida fiskeopplevelser  i Europas rikeste aurevassdrag med fangstgaranti,  på toppturfiske etter storauren langs isgrønne i brevann, til  en av våre laks- og sjøørretelver eller med lokalkjent skipper og guide på jakt etter stortorsk og kveite ute i det vestnorske havgapet. Her er det nye fiskeprogrammet til Norsk Fiskesenter AS / Fiskeguiden.no for 2021. I tillegg  skreddersyr vi fiskepakker etter gjestenes ønsker.

Vi driver også med opplæring i fluefiske og andre fiskemetoder og selger og leier ut alt nødvendig fiskeutstyr samt  vadebukser og flytevester.  Kontakt Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. om mer info og booking.

Kom som du er. Vi kler deg opp med vadebukse, flytevest og annet nødvendig fiskeutstyr og fiskekort. Sammen med  lokalkjent guide blir du loset ut til de beste fiskeplassene, der du lærer deg den dagsaktuelle fisketeknikken for å lure fisken på kroken, alt etter værforhold, vannføring og temperatur. Du er garantert fangst og lærer deg å rense og filetere fisken, og servere den beinfri med tilbehør rett fra steikepanna.

Enten du er en enslig vandrer, dere er en kameratgjeng eller du kommer med hele familien, skal vi gi dere en trygg fiskeopplevelser dere aldri glemmer.

Ørretfiske i Jølstra.

Våre dagsturer for ørrrefiske i Jølstra koster fra kr. 900,- pr. person for minst 2 personer og inkluderer lokalkjent fiskeguide i 5  timer, fiskekort, leie av vadebukse, flytevest og fiskeutstyr.

Familiefiske med fangstgaranti.

Vi kan gi spesielle tilbud på ørretfiske for familier med barn ned til 5 år, og for gjester som aldri har tatt i ei fiskestang før.  Sammen med vår fiskeguide i 5 timer er du også her  garantert fangst. Pris kr. 900,- for voksne, kr. 700,- for barn. 

Fjellfiske i brevann med storørret

Sammen med vår guide tar vi en dagstur til Oldeskarsvatnet eller til et av de andre fjellvanna i  Nord-Europas største breområde,  Pris kr. 2000,- pr. person for minst 2 personer inkludert fiskeutstyr og guide. 

Laks- og sjøaurefiske

24 timers laks- og sjøørretfiske med fiskeguide i 5 timer, inkl. fiskekort og statens fiskeravgift og leie av fiskeutstyr som vadebukse og flytevest. Pakkepris fra kr. 2.750,- pr. person. 

Jakt på havets storvilt!

Bli med vår fiskeguide og lokalkjent skipper  med fullt profesjonelt utstyr på på jakt etter stortorsk,  kveite og annet av havets storvilt ytterst i havgapet på Sunnfjordkysten.  Prisen en drøy dagstur er kr. 1.800,- per person for minst 5 personer.

Trollingfiske /  dorgefiske fra båt i Jølstravatnet.

Sammen med vår guide  kan du få innføing i dorgefiske på våre kjente  storørretplasser i Jølstravatnet med eget eller leid utstyr. Avtal tid og pris med  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Database med over 2500 norske fiskeplasser.

Forøvrig er det bare å dukke inn i Databasen til nettmagasinet Fiskeguiden.no til de oppdaterte infosider for mer enn 2600 norske fiskeplasser  og erfarne  lokalkjente fiskere og guider som du kan gjøre direkte avtaler med.

Fiske på egenhånd? Kontakt profesjonell fiskeguide - i hvertfall den første dagen!

Fiskeguiden.no anbefaler sportsfiskere som kommer til nye fiskeplasser  å leie ev lokal fiskeguide den første dagen for å bli kjente med redskapen, fiskemåten og de beste fiskeplassene. Vi lærer deg også fluefiske, ultralett markfiske og nymfeteknikken.

Leie eller kjøpe håndplukket utstyr?

I våre fiskepakker med  guide, fiskekort, og alt nødvendig utstyr inkludert i prisen, men  fiskesenterets base i Fiskekroken i Jølstramuseet kan  du også kjøpe fiskekort og  leie komplett utstyr til ultralett markfiske, fluefiske, slukfiske og havfiske om du vil fiske på egenhånd. Vi har også salg av nytt og brukt utstyr spesielt håndplukket til rimelige priser for ørret, sjøørret, laks og sjøfiske i Sunnfjord.

Mer info og bestilling:

Norsk Fiskesenter AS / Fiskeguiden.no

har sin base i Fiskekroken i Jølstramuseet,

Håvardtunvegen 10, 6847 Vassenden i Jølster.

ring + 47 911 39 552. eller mail

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Villaksauksjonen 2021 – på nett 10.-25.mars

Kjære Villaksvenn,

I november skulle vi ha arrangert årets Villaksauksjon, den 16de i en ubrutt rekke. Et lyspunkt i høstmørket som med årene har blitt til en tradisjon og institusjon i seg selv. Et sted villaksvenner møtes, diskuterer, byr på fiske og produkter og hygger seg.  Dette satt dessverre Covid-19 en effektiv stopper for. Som erstatning realiserer vi nå en digital auksjon for den som glapp.

Villaksauksjonen på nett 2021 starter 10.mars kl. 20.00 og varer fram til 25.mars. Elvene er nå på plass, men det kan komme til noen underveis så følg med! Alt fiske gjelder for sesongen 2021. Hver elv er åpen for bud i ca 1 uke innenfor perioden, start og slutt tider er oppført for hver elv. Vær oppmerksom på «kjøp nå» knappen som er synlig kort tid etter at objektet er åpnet for bud. Her har man muligheten til å sikre seg objektet med en gang, før budfristen går ut.

Auksjonen er åpen for alle. For å gi bud må man registrere seg med brukernavn og passord, på samme måte som i en vanlig nettbutikk. Enkel forklaring for registrering kommer opp når man trykker på budknappen. Hvis noen trenger hjelp til registrering eller bud, send en e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vi håper flest mulig kan være med og by. Alle inntekter går til støtte for arbeidet med å beskytte våre ville laks og sjøørret. I en krevende koronatid har disse lett for å falle utenfor agenda og trenger derfor enda mer hjelp enn før!

Styret har foreløpig besluttet følgende donasjoner for 2021:

• Norske Lakseelver, arbeide for å legge om oppdrettsnæringen til bærekraftige driftsformer: NOK 400 000
• Habitatsforbedring for oppvekst av smolt i Sautso området i Altaelva: NOK 200 000
• Forbedrede gyte levevilkår for sjøørret i mindre vassdrag: NOK 500 000 – Søknadsprosess kommer. Se video om et flott tiltak som allerede er i gang.

Viser 1–10 av 35 resultater

  Standard sortering  Sorter etter popularitet  Sorter etter siste  Sorter etter pris: lav til høy  Sorter etter pris: høy til lav  Sort by current bid: Low to high  Sort by current bid: High to low  Sort auction by ending soonest  Sort auction by recently started  Sort auction by most active 

• 
• AAELVAStarting bid:kr10,000.00Auction not started
• 
• ALTAELVAStarting bid:kr130,000.00Auction not started
• 
• ÅRØYELVAStarting bid:kr21,000.00Auction not started
• 
• BOLSTADELVAStarting bid:kr11,000.00Auction not started
• 
• ETNEStarting bid:kr4,000.00Auction not started
• 
• FIGGJOStarting bid:kr9,000.00Auction not started
• 
• FUSTA (SOLGT)kr0.00Kjøp
• 
• GAULA – NFCStarting bid:kr12,000.00Auction not started
• 
• GAULA FRØSETHØLEN ÅPNINGSFISKEStarting bid:kr8,500.00Auction not started
• 
• GAULA FRØSETHØLEN JULIStarting bid:kr15,000.00Auction not started

• 1
• 2
• 3
• 4
• →

Søk

Søk etter: 

Tilfeldige auksjoner

•  ORKLA – MIDTRE/ ØVRE EKLI Starting bid: kr17,000.00Starting in2
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  STJØRDALSELVA EINANG GÅRD Starting bid: kr9,000.00Starting in6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  ETNE Starting bid:kr4,000.00Starting in5
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  ALTAELVA Starting bid:kr130,000.00Starting in1
  Week1
  Day6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  STRYNEELVA – KIRKEEIDE Starting bid: kr6,000.00Starting in2
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  GAULA – NFC Starting bid: kr12,000.00Starting in1
  Week1
  Day6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  LOENELVA Starting bid:kr2,500.00Starting in6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  STRYNEELVA YTREEIDE Starting bid: kr2,500.00Starting in1
  Week0
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  REPPARFJORDELVAStarting bid: kr6,000.00Starting in1
  Week0
  Days6
  Hours48
  Minutes8
  Seconds
•  SYLTEFORDELVAStarting bid: kr4,000.00Starting in

Klima- og miljøministeren strammer inn mulighetene for å drive sjølaksefiske i inneværende år. Det er klart etter at han sendte ut en pressemelding like før helga. Sjølaksefiske vil ikke være tillatt andre steder enn i Finnmark.

- Mange av de over 400 villaksbestandene i Norge er truet og står i fare for å bli beskattet for hardt, hevder minister Sveinung Rotevatn.

Det blir derfor ikke lenger tillatt å fiske villaks i kystområdene utenom Finnmark. I Finnmark blir fiske med krokgarn ulovlig.

– Vi har et unikt mangfold av laksebestander i Norge som vi må ta vare på. I dag er mange av bestandene små og truet. Derfor gjør vi nå innstramminger i sjølaksefisket for å gi villaksen et bedre vern, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Miljødirektoratet har lagt fram et forslag til nye reguleringer av fisket i sjø av anadrome laksefisk fra 2021, det vil i hovedsak si villaks, sjøørret og sjørøye.  Departementet slutter seg til forslaget. Hovedtrekkene i forslaget er at det ikke lenger blir åpnet for fiske med krokgarn i Finnmark, og at det ikke blir åpnet for fiske i kystområdene med unntak av Finnmark.

Naturmangfoldloven åpner kun opp for fiske på laksebestander som har et høstbart overskudd. Derfor anbefaler Miljødirektoratet å redusere fisket på blandede villaksbestander, og dette fisket går først og fremst for seg i kystområdene.

Sjøfisket etter laks er inndelt i ulike kyst- og fjordområder, og den nye reguleringen vil innebære at det ikke blir åpnet for laksefiske i kystområdene utenom Finnmark. Grunnen til dette er at jo lenger man kommer fra vassdraget, jo flere laksebestander er det som vandrer i det samme området. I kystområdene er det flere titalls bestander som blander seg, og en har da liten kontroll med om man fisker på en sterk og bærekraftig bestand eller på en sårbar bestand fra et vassdrag som ikke er åpnet for fiske i det hele tatt, skriver ministeren.

Vitenskapelige råd for lakseforvaltning anslår at det er 97-100 prosent risiko for at sårbare bestander i kystområdene blir beskattet for hardt, og har tilrådt at det ikke bør åpnes for fiske i disse områdene. Det vil fremdeles bli åpnet for sjølaksefiske i de fleste fjordområdene.

Fisket med krokgarn har allerede vært avviklet ellers i landet, og nå vil det altså heller ikke bli åpnet for å benytte krokgarn i sjølaksefisket i Finnmark. Krokgarnet fisker selektivt og beskatter i stor grad den mellomstore hunnlaksen, som er svært verdifull som gytelaks.

- Det er ikke enkelt å avgrense en aktivitet som har lange tradisjoner i kystkulturen. Jeg forstår sjølaksefiskarene sitt skuffelse. Samtidig er dette altså nødvendig for å ivareta de nasjonale og internasjonale forpliktelsene våre til å ivareta naturmangfoldet i sjøen, sier Sveinung Rotevatn.

Miljødirektoratet skal evaluere effekten av reguleringene etter et år for å se om de er egnet til å oppfylle formålet i KLDs føring, og om de opprettholder en viss balanse mellom fisket i vassdrag og sjø.